Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Vi i PULS har lenge hatt et godt øye til dette bandet. Allerede for tre år siden dukket det en meget solid demoinnspilling fra bandet som virkelig gjorde inntrykk. Bandet har også levert noen fortryllende liveopptredener i hovedstaden i løpet av disse årene, og bevist at dette er musikere av ypperste merke.

Det sier vel også litt at selveste Chris Eckman tok bandet under sine stolte vinger, og tok plass i produsentstolen når Draumir spilte inn sitt debutalbum i hans hjemby Ljubljana denne våren. Albumet dukker opp senere i år, men i disse dager slippes en ep med fire nye låter.

Draumir er et band som har en del likhetstrekk med Eckmans eget band The Walkabouts. Her har du også to vokalister; en kvinnelig representert ved Alexandra Bråten, og den dype mannlige røsten tilhører Jo Inge Johansen Frøytlog. Stilen er muligens enda mer nede, og kvalitetsmessig er dette langt bedre enn hva The Walkabouts har greid å komme opp med de siste 5-6 årene.

Det første hovedsporet er "Frozen Moments", med Alexandra på vokal. En svært melankolsk sak som blir drevet fram av piano og strykere. En nydelig låt med potensiale til å få mye radiospilling. Det andre sporet på denne delen av ep`en (ja, det er to cd-plater med to spor på hver), er "Up The Hill", som også det er en veldig fin låt.

"Seeking My Distance" er en låt som har fulgt bandet helt fra den første demoinnspillingen. På denne låta får fiolinist Alfred Cornelius vist seg fram, selv om noen av hans partier er erstattet av klarinett i denne 2005-utgaven. Dette er også en meget god og særegen låt. "No Fashion" derimot, kan ikke kalles annet enn ordinært.

Selv om Draumir framfører typisk høst-musikk, er det grunn til å tro at mange vil oppdage sine nye favorittmelankolikere denne våren og sommeren.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Draumir - forsiktig ut av hiet

(24.02.24) Det var Puls som først anmeldte Draumir, helt tilbake i 2002, da de bare het Mir. Vi fulgte opp bandet i både utgivelser og konserter, men hadde nok trodd at det skulle vare litt lenger. Det er derfor en veldig hyggelig overraskelse at bandet nå er tilbake og slipper singelen «Beautiful Creatures» 25.februar.


Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Mir: En melankolsk åpenbaring

(03.10.03) (Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.


Et lite MIRakel

(25.03.03) (Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.


Mir: Seeking (demo)

(14.09.02) Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.


En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!