Et lite MIRakel

(Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.


Mir / /


Demoen "Seeking" inneholdt fire forferdelig fine låter. Litt oppmerksomhet skaffa de seg gjennom denne innspillingen, og den ble for eksempel kåret til Ukas Demo hos NRK P1 i fjor høst. Norskavdelingen til selveste Warner har også meldt sin interesse for MIR, så ting er kanskje i ferd med å skje? Det er i alle fall å håpe at bandet når ut til flere enn de heldige sjelene som hadde tatt turen til Mir mandag kveld.

Ikke ulikt Midnight Choir og Merry November, maner de fram sakrale stemninger, som forsterkes gjennom den utstrakte bruken av fiolin. Alfred Cornelius Reines Hals trakterer sin fiolin med intens følsomhet, mens vokalprestasjonene til frontmann Jo Inge Johansen Frøytlog og Alexandra Bråten er av høy kvalitet. Låtmaterialet er også av skarpt kaliber, og da skulle jo det meste ligge til rette for en betagende time i selskap med et sinnsykt lovende band.

Og de leverer varene så det holder. Fra åpningslåta "Seeking My Distance" går det slag i slag med nydelige ballader og litt mer up-tempo låter - alt framført med stor presisjon og selvsikkerhet fra et meget spennende band som bør tilhøre tetsjiktet av melodiøs melankoli i løpet av ikke altfor lang tid.

Settlista så slik ut:

1. Seeking My Distance
2. Shine On Me (ny låt!)
3. What I Please
4. Last Train (Two Glasses of Wine) (ny låt!)
5. Wicked Woman
6. Sophisticated Angel
7. Ice
8. Girl From the North
9. The Picture
10. Planet of Mercury


Del på Facebook | Del på Bluesky

Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Mir: En melankolsk åpenbaring

(03.10.03) (Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.


Mir: Seeking (demo)

(14.09.02) Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.


Kunne et besøk på Sorgenfri Inn friste?

(22.01.26) "Jeg var omringet av Chanel, Dior og Gucci, og tenkte at i verste fall hadde jeg kastet bort en kveld for å få en brus og deilig kino-popkorn." Men hva fikk Siri Bjoner se?


Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.