Elegante Mir

(Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.

Mir / /

Av Espen R. Hovelsen // 11.12.03

Mir har vært i studio å spilt inn sitt debutalbum, som etter planen skulle ut på eget selskap. Men det var før Chris Eckman kom inn i bildet. Eckman fikk overlevert en demo, som han syntes var oppsiktsvekkende god, og i går tok han turen fra Slovakia for å overvære Mir live, og ha samtaler om et eventuelt samarbeide. Mir går nok spennende tider i møte...

Jeg har i tidligere artikler om Mir brukt Midnight Choir som nærmeste referanse, og det vil jeg fremdeles gjøre. Chris Eckman har som kjent produsert de tre siste skivene til Paal Flaata & co, og det er derfor ikke så rart at han tenner på Mirs melankolske univers.

Og det er altså melankolsk rock av ypperste merke vi får servert fra dette bandet, som til tross for få liveopptredener i det siste, virker å ha vokst siden undertegnedes forrige møte med dem for ni måneder siden. De nye låtene er av høy klasse, og framførelsen er prikkfri. Vokalen trakteres av frontmann Jo Inge Frøytlog, som også spiller piano og gitar; og Alexandra Bråten, som er en nytelse både å se og høre på.

Grasiøse Alfred Cornelius Reines Hals, også kjent som Ole Bull fra helvete, er gruppas kanskje største beholdning. Ikke bare det at en fiolin gjør seg umåtelig godt i ethvert rockeband, men denne fyren er i tillegg sinnsykt dyktig, og løfter alene Mirs låter til et enda høyere nivå.

Mir har et stort potensiale, og med anerkjente Chris Eckman i ryggen, vil det overraske meg mye om bandet ikke får sitt fortjente gjennombrudd i løpet av 2004.

Mir spilte dette på Smuget:

Sophisticated Angel/Ice/So/What I Please/Draft/Frozen Moments/Girl From The North/Seeking My Distance/Last Train/The Picture

Ekstra: Planet of Mercury

Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.

Draumir - forsiktig ut av hiet

(24.02.24) Det var Puls som først anmeldte Draumir, helt tilbake i 2002, da de bare het Mir. Vi fulgte opp bandet i både utgivelser og konserter, men hadde nok trodd at det skulle vare litt lenger. Det er derfor en veldig hyggelig overraskelse at bandet nå er tilbake og slipper singelen «Beautiful Creatures» 25.februar.

Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.

Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.

Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.

Mir: En melankolsk åpenbaring

(03.10.03) (Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.

Et lite MIRakel

(25.03.03) (Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.

Mir: Seeking (demo)

(14.09.02) Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.

Kunne et besøk på Sorgenfri Inn friste?

(22.01.26) "Jeg var omringet av Chanel, Dior og Gucci, og tenkte at i verste fall hadde jeg kastet bort en kveld for å få en brus og deilig kino-popkorn." Men hva fikk Siri Bjoner se?

Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.

Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.