Draumir - forsiktig ut av hiet

Det var Puls som først anmeldte Draumir, helt tilbake i 2002, da de bare het Mir. Vi fulgte opp bandet i både utgivelser og konserter, men hadde nok trodd at det skulle vare litt lenger. Det er derfor en veldig hyggelig overraskelse at bandet nå er tilbake og slipper singelen «Beautiful Creatures» 25.februar.


Den egentitulerte debuten ble nominert til årets nykommer på Spellemann i 2006. Bandet signerte for Universal, og kom med albumet «The Island» i 2007. Den daværende kvartetten spilte rundt i Oslos nye millennium på steder som Mir, Blue Monk og Gamla, og konsertene var i stor grad farget av fanden i fela manifestert av Alfred Cornelius.

Dessverre holdt ikke drømmene, og det ble en foreløpig slutt på det som var på vei til å bli en oppadgående suksess. I dag har fanden egne prosjekter. Draumir som våkner fra dvalen i 2024 er halvert og teller to; Alexandra Bråten på vokal og Jo Frøytlog på vokal, tangenter og gitar.

De beskriver seg selv som mollstemt, melodisk og organisk. Jo og Alexandras stemmer har alltid harmonisert på både plate og live, og det er godt bevart, selv sytten år etter debuten. Er det kanskje en noe forsiktig låt å velge som første singelslipp etter så mange år, eller kan det være fint å smyge seg forsiktig ut av hiet for å slippe små, skjønne låter gjennom året?

Draumir kler en voksen ham. Selv om det er en ny verden og man plutselig må opprette Facebook og Instagram og TikTok (!) sider, er det helt klart en kjerne av Draumir slik vi kjenner dem. Drømmende nordisk noir som fint kunne funka som åpningsspor på en krim satt i mørketida. Såpass tilbakelent at du må lene deg helt inn og skru opp lyden litt til. Et bredt lydbilde som pakkes fint ut.

Albumet som kommer senere i år er denne gangen egenprodusert, men fortsatt er Phill Brown bandets trofaste mikser. Det er bare å glede seg til fortsettelsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.