Mir: Seeking (demo)

Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.


Jeg har minimalt med informasjon om dette bandet. Presseskrivet jeg fikk, er en invitasjon til en konsert med bandet på klubben Mir(!) som var den 2. september. Og pokker heller at jeg ikke fikk denne tidligere; for de fire låtene Mir disker opp med på denne demoen, smaker virkelig fugl!

Bandet består av Jo Inge Johansen Frøytlog på vokal, gitar og piano; Alfred Cornelius Reines Hals på fiolin (beskrevet som Ole Bull fra helvete); Alexandra Bråten på vokal; Håvard Stokstad på bass og Thomas Emil Jacobsen på trommer. De fem lager smekre og iørenfallende låter, som umiddelbart fanger lytterens oppmerksomhet. Litt halvdramatiske arrangementer, med fiolinspillinga til Reines Hals som den store drivkraften i det ellers så fredelige lydbildet, i kombinasjon med den silkemyke vokalen til Frøytlog og Bråten.

Åpningslåta "Seeking My Distance" vitner om et band med solide låtskriveregenskaper, og den påfølgende "Bottle Of Wishes" bekrefter antagelsen. Denne er balsam for enhver musikkelskende sjel, og min foreløpige favoritt av de fire kuttene.

Men også de to siste låtene "Girl From The North" og "The Loneliest Place" holder det samme delikate nivået, og tilsammen utgjør disse fire låtene noe av det mest interessante jeg har hørt hittil i år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Mir: En melankolsk åpenbaring

(03.10.03) (Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.


Et lite MIRakel

(25.03.03) (Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.


Kunne et besøk på Sorgenfri Inn friste?

(22.01.26) "Jeg var omringet av Chanel, Dior og Gucci, og tenkte at i verste fall hadde jeg kastet bort en kveld for å få en brus og deilig kino-popkorn." Men hva fikk Siri Bjoner se?


Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.