Draumir: Draumir
Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.
Draumirs karriere begynte å skyte fart etter at Chris Eckman kom inn i bildet. Walkabouts-frontmannen falt pladask for bandets såre skjønnhet, og ønsket å produsere bandets første album.
Det er vanskelig å ikke bruke Eckmans eget band The Walkabouts som en referanse her. Den mørke stemmen hans i samspill med dommedagsvokalen til Carla Thorgerson, er en metode Draumir med stor suksess kopierer. I tillegg gir fiolinist Alfred Cornelius Hals bandet den lille ekstra finessen som gjør Draumir så elegante.
Forventningene til denne skiva var rimelig høye, og det er derfor deilig å høre at bandet til de grader innfrir. De åpner seift med de to låtene som ble sluppet på singel tidligere i år, "Frozen Moments" etterfulgt av "Seeking My Distance". Det er ingen enkel oppgave å følge opp to så briljante låter, men Draumir fortsetter å overbevise med melankolske perler som "Planet Of Mercury", "Tied Up" og ikke minst den sakrale "Sophisticated Angel".
Litt mer fart får vi på "Mother" og det er nødvendig. Denne, sammen med "Song Of Us", viser at Draumir også behersker det litt mer up-tempo terrenget på ypperlig vis. Noen flere slike låter kunne med fordel fått plass, men det blir bare pirk i den store sammenhengen, for albumet er rett og slett meget sterkt fra start til mål.
Og når dommedagslåta "The Picture" avslutter etter drøyt tre kvarter, er vi ikke i tvil om at Draumir bør ha en like stor karriere foran seg som det Midnight Choir fikk.
Dette er et must-have for alle kvalitetsbevisste melankolikere.
Del på Facebook | Del på Bluesky