U.D.O.: Problemfylt Norgesbesøk

(Oslo/PULS): For noen uker siden var det dødsfall i familien til trommeslager Lorenzo Milani, og borte var han. For bare noen dager siden var det det samme i familien til bassist Fitty Weinhold, og da forsvant han også. Til Oslo kom Udo Dirkschneider til dobbelkonsert fredag og lørdag. Han kom midt i siste låt før ekstranummerne. Da gikk strømmen.

U.D.O. / /

Av Odd Inge Rand // 17.10.04

Han har vært på tur en god stund nå med kanskje ett av hans beste album under eget navn; Thunderball. Og bandet låt tight som aldri før det, før nevnte strømbrudd. Vi hadde altså fått med oss en heidundrandes bra konsert før vi kom så langt med andre ord.

Et par låter fra siste platen startet det hele, men det skulle ikke gå lang tid før vi befant oss nesten 20 år tilbake med klassikerne "Metal Heart" og "Living For Tonite" fra Accepts backkatalog. I det store og hele er det like mye Accept som U.D.O.-stoff i mannens setlister, og det har det som regel alltid vært.

Stefan Kaufmann, trommeslager i Accept og nå gitarist, låtskriver og backingvokalist i U.D.O. er en viktig brikke. Riffene sitter som geværskudd, og i tospann med Igor Gianola utgjør de et twinguitar-par som gjør alle oppgavene høyst tilfredsstillende.

Sammensmeltningen av "Restless And Wild" og "Son Of A Bitch" var et solid høydepunkt, og det samme var blytunge "Man And Machine" fra Dirkschneiders forrige plate med samme navn. Et fullsatt Rock In var i godt slag, og mange var nok representert på konsertene både fredag og lørdag.


IGOR GIANOLA: Kompletterer gitarrekka. (Foto: Odd Inge Rand)

Låtene rett før det nevnte strømbruddet var en parade i oppegående euro-metal. "Midnight Highway", "Up To The Limit" og "Animal House" var alle storartet, sistnevnte fra U.D.O.s første soloplate ved samme navn. Da sto bare "Balls To The Wall" igjen på hovedsettet og inntil det ble mørkt var den gamle klassikeren like tøff som alltid. Hadde strømanlegget holdt hele veien ut hadde det kanskje vært en av årets beste metalkonserter på klubbnivå i Oslo i år. Spesiellt når vi vet at vi mista både "I´m A Rebel", "Fast As A Shark" og "Princess Of The Dawn". Vi får håpe at lørdagspublikumet fikk være med på den festavslutningen.

Del på Facebook | Del på Bluesky

U.D.O: Tysk metal-terrier på visitt

(24.11.09) (Oslo/PULS): U.D.O. er ute for å promotere sitt siste album "Dominator", og John Dee var første stopp på det som vel må regnes som en liten Norges-turnè (med Bergen, Stavanger og Kristiansand på turnèplanen de neste dagene). U.D.O serverte låter fra hele karrieren ispedd en og annen Accept-klassiker. Ingen bombe det akkurat.

U.D.O.: Dominator

(23.08.09) Mens Udo Dirkschneiders gamle kollegaer i Accept har hyret inn ny vokalist, lader gamlesjefen kanonen med nok et U.D.O.-album. "Dominator" er mannens 12. album, og det kunne likegodt ha blitt kalt "Business As Usual".

Tysk offensiv på John Dee

(20.11.07) (Oslo/PULS): Det ble tre timer med hardtslående tysk tungrock da Primal Fear og U.D.O. barket sammen på John Dee for å måle krefter søndag kveld. U.D.O. vant på ansiennitet, mens Primal Fear også sparket bra fra seg.

U.D.O.: Mastercutor

(03.09.07) Mr. Udo Dirkschneider har rundet 55, og har nå vært lyn forbanna med mikrofonen i hånda siden debuten med Accept tilbake i 1979. Med "Mastercutor", hans ellevte album under U.D.O.-navnet, havner han hårfint utenom klisjéen "just another album from...". I 2007 beviser tyskerne at militærbuksene sitter som støpt ennå, og at Udo selv låter like kvasst som før.

U.D.O.: Nostalgien uteble

(14.02.06) (Oslo/PULS): Mens en hel tungrockverden skriker etter mer Accept reiser Udo Dirkschneider rundt med sitt soloband bare et halvår etter Accept gjorde enda et comeback. Med seg har han også kanskje ett av sine dårligste soloalbum, "Mission No. X".

Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.

Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.

Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.

Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».

Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.