U.D.O: Tysk metal-terrier på visitt
(Oslo/PULS): U.D.O. er ute for å promotere sitt siste album "Dominator", og John Dee var første stopp på det som vel må regnes som en liten Norges-turnè (med Bergen, Stavanger og Kristiansand på turnèplanen de neste dagene). U.D.O serverte låter fra hele karrieren ispedd en og annen Accept-klassiker. Ingen bombe det akkurat.
U.D.O / /
U.D.O har blitt skikkelige Norges-venner, og det er ikke lenge siden de sist var på visitt. Selv om de nå gjennomfører fire konserter i Norge, dukker de likegodt opp igjen på Norway Rock Festival sommeren 2010.
Rundt 250 U.D.O-fans skulle denne kvelden oppleve høydepunkter fra hele solokarrieren samt noen obligatoriske Accept-klassikere. Med på lasset var selvfølgelig også tidligere kollega i Accept; Stefan Kaufmann, som har fulgt Mr. Dirkschneider trofast i mange år som gitarist, låtskriver og produsent.
Det åpnet, som seg hør og bør, med to nye låter; "The Bogeyman" og tittelkuttet "Dominator" fra siste skive før vi fikk en god og blandet samling fra store deler av solokarrieren. Men det var vel ingen overraskelse at det måtte en Accept-låt til for å løfte stemningen opp par hakk. For det er først da Princess Of The Dawn (fra Restless And Wild (1982)) ble spilt, at det ble liv og røre blant publikum.
 "You got your balls to ze vall!"
|
Ellers var det artig å bli servert "X-T-C" live, en låt som ble utgitt på Accept-albumet Eat The Heat fra 1989, og som også var deres første album uten nettopp Udo Dirkschneider (men som faktisk U.D.O. som band leverte til hyllestalbumet A Tribute To Accept, forstå det den som kan). Men dette var da også eneste overraskelse i en variert, men forutsigbar setliste. For bortsett fra de mest opplagte låtene fra U.D.O.`s 20 år lange karriere, haglet det på med Accept-klassikere mot slutten av konserten med låter som; "Metal Heart", "Balls To The Wall", "Burning", "I`m A Rebel" og rakett-avslutningen "Fast As A Shark".
 Til tider god stemning på John Dee. FOTO: KJETIL BARTH |
Kort oppsummert, så var det bra trøkk til tider. Vokalen var kanskje ikke alltid like tydelig fremme i lydbildet, men Udo og bandet leverte varene selv om man fikk en følelse av at de hadde autopiloten på til tider. Setlista var upåklagelig og lyden god nok. Men bortsett fra en og annen "high five" og litt allsang her og der, var det lite kommunikasjon mellom Udo og publikum. Vokalist Dirkschneider stod av og til bredbent og stødig med blikket godt ned i scene-gulvet i de fleste gitarsoloene, mulig han så frem til å få unna denne jobben? Men når man har vært i dette "gamet" så lenge, er det akseptabelt at entusiasmen ikke alltid er på topp.
Likevel gikk nok de fleste U.D.O-fans hjem med et lite smil om munnen.
Kveldens setliste:
The Bogeyman/Dominator/Independence Day/I Don`t Wanna Be Like You/Thunderball/Mission No.X/Vendetta/In The Darkness/Princess Of The Dawn/Gitar solo/XTC/Infected/Living On A Frontline/trommesolo/Man And Machine/Mastercutor/Animal House/Metal Heart.
Ekstra: Holy/Balls To The Wall/Burning/I`m a Rebel/Fast As A Shark
Del på Facebook | Del på Bluesky