U.D.O.: Mastercutor

Mr. Udo Dirkschneider har rundet 55, og har nå vært lyn forbanna med mikrofonen i hånda siden debuten med Accept tilbake i 1979. Med "Mastercutor", hans ellevte album under U.D.O.-navnet, havner han hårfint utenom klisjéen "just another album from...". I 2007 beviser tyskerne at militærbuksene sitter som støpt ennå, og at Udo selv låter like kvasst som før.


På samme måte som flere andre gamle rockere, balanserer også U.D.O. mesterlig mellom det å beholde soundet uten å havne i resirkuleringsfella. Tittelsporet her og ikke minst "The Wrong Side Of Midnight" hever standarden etter den litt mer skuffende "Mission No. X" som Dirkschneider skrapet sammen etter 25 knallsterke jubileumskonserter med Accept i 2005

Kun trommeslageren i U.D.O. er byttet ut etter milleniumsskiftet også, og kjernen med Igor Gianola og bandsjef Stefan Kaufmann på gitarer, samt Fitty Wienhold på bass og den nyeste mannen på laget, Francesco Jovino på trommer leverer stilrent og tøft igjennom en like tøff produksjon, signert Stefan Kaufmann.

Albumet freser avgårde i vant tempo, men de girer seg litt ned til "One Lone Voice" der Udo Dirkschneider en sjelden gang beveger seg ned fra skrikenivå til vanlig vokal, og behersker det greit nok. Helt nedpå blir det i "Tears Of A Clown", og selv om låten ikke blir noen powerballad-klassiker bidrar den til et tilstrekkelig mangfold i en ellers A4-metalplate.

Ellers er det vante takter fra tyskerne, med tøff produksjon og som sagt akkurat passe med nye vrier som ikke havner i resirkuleringsfella. Som Dirkschneider åpner med "We Do - For You" - dette er "Raging Heavy Metal", og det er det vi vil ha fra den kanten.

18. november blir det tyskertreff på John Dee med U.D.O. og Primal Fear.


Del på Facebook | Del på Bluesky

U.D.O: Tysk metal-terrier på visitt

(24.11.09) (Oslo/PULS): U.D.O. er ute for å promotere sitt siste album "Dominator", og John Dee var første stopp på det som vel må regnes som en liten Norges-turnè (med Bergen, Stavanger og Kristiansand på turnèplanen de neste dagene). U.D.O serverte låter fra hele karrieren ispedd en og annen Accept-klassiker. Ingen bombe det akkurat.


U.D.O.: Dominator

(23.08.09) Mens Udo Dirkschneiders gamle kollegaer i Accept har hyret inn ny vokalist, lader gamlesjefen kanonen med nok et U.D.O.-album. "Dominator" er mannens 12. album, og det kunne likegodt ha blitt kalt "Business As Usual".


Tysk offensiv på John Dee

(20.11.07) (Oslo/PULS): Det ble tre timer med hardtslående tysk tungrock da Primal Fear og U.D.O. barket sammen på John Dee for å måle krefter søndag kveld. U.D.O. vant på ansiennitet, mens Primal Fear også sparket bra fra seg.


U.D.O.: Nostalgien uteble

(14.02.06) (Oslo/PULS): Mens en hel tungrockverden skriker etter mer Accept reiser Udo Dirkschneider rundt med sitt soloband bare et halvår etter Accept gjorde enda et comeback. Med seg har han også kanskje ett av sine dårligste soloalbum, "Mission No. X".


U.D.O.: Problemfylt Norgesbesøk

(17.10.04) (Oslo/PULS): For noen uker siden var det dødsfall i familien til trommeslager Lorenzo Milani, og borte var han. For bare noen dager siden var det det samme i familien til bassist Fitty Weinhold, og da forsvant han også. Til Oslo kom Udo Dirkschneider til dobbelkonsert fredag og lørdag. Han kom midt i siste låt før ekstranummerne. Da gikk strømmen.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.