U.D.O.: Mastercutor

Mr. Udo Dirkschneider har rundet 55, og har nå vært lyn forbanna med mikrofonen i hånda siden debuten med Accept tilbake i 1979. Med "Mastercutor", hans ellevte album under U.D.O.-navnet, havner han hårfint utenom klisjéen "just another album from...". I 2007 beviser tyskerne at militærbuksene sitter som støpt ennå, og at Udo selv låter like kvasst som før.


På samme måte som flere andre gamle rockere, balanserer også U.D.O. mesterlig mellom det å beholde soundet uten å havne i resirkuleringsfella. Tittelsporet her og ikke minst "The Wrong Side Of Midnight" hever standarden etter den litt mer skuffende "Mission No. X" som Dirkschneider skrapet sammen etter 25 knallsterke jubileumskonserter med Accept i 2005

Kun trommeslageren i U.D.O. er byttet ut etter milleniumsskiftet også, og kjernen med Igor Gianola og bandsjef Stefan Kaufmann på gitarer, samt Fitty Wienhold på bass og den nyeste mannen på laget, Francesco Jovino på trommer leverer stilrent og tøft igjennom en like tøff produksjon, signert Stefan Kaufmann.

Albumet freser avgårde i vant tempo, men de girer seg litt ned til "One Lone Voice" der Udo Dirkschneider en sjelden gang beveger seg ned fra skrikenivå til vanlig vokal, og behersker det greit nok. Helt nedpå blir det i "Tears Of A Clown", og selv om låten ikke blir noen powerballad-klassiker bidrar den til et tilstrekkelig mangfold i en ellers A4-metalplate.

Ellers er det vante takter fra tyskerne, med tøff produksjon og som sagt akkurat passe med nye vrier som ikke havner i resirkuleringsfella. Som Dirkschneider åpner med "We Do - For You" - dette er "Raging Heavy Metal", og det er det vi vil ha fra den kanten.

18. november blir det tyskertreff på John Dee med U.D.O. og Primal Fear.


Del på Facebook | Del på Bluesky

U.D.O: Tysk metal-terrier på visitt

(24.11.09) (Oslo/PULS): U.D.O. er ute for å promotere sitt siste album "Dominator", og John Dee var første stopp på det som vel må regnes som en liten Norges-turnè (med Bergen, Stavanger og Kristiansand på turnèplanen de neste dagene). U.D.O serverte låter fra hele karrieren ispedd en og annen Accept-klassiker. Ingen bombe det akkurat.


U.D.O.: Dominator

(23.08.09) Mens Udo Dirkschneiders gamle kollegaer i Accept har hyret inn ny vokalist, lader gamlesjefen kanonen med nok et U.D.O.-album. "Dominator" er mannens 12. album, og det kunne likegodt ha blitt kalt "Business As Usual".


Tysk offensiv på John Dee

(20.11.07) (Oslo/PULS): Det ble tre timer med hardtslående tysk tungrock da Primal Fear og U.D.O. barket sammen på John Dee for å måle krefter søndag kveld. U.D.O. vant på ansiennitet, mens Primal Fear også sparket bra fra seg.


U.D.O.: Nostalgien uteble

(14.02.06) (Oslo/PULS): Mens en hel tungrockverden skriker etter mer Accept reiser Udo Dirkschneider rundt med sitt soloband bare et halvår etter Accept gjorde enda et comeback. Med seg har han også kanskje ett av sine dårligste soloalbum, "Mission No. X".


U.D.O.: Problemfylt Norgesbesøk

(17.10.04) (Oslo/PULS): For noen uker siden var det dødsfall i familien til trommeslager Lorenzo Milani, og borte var han. For bare noen dager siden var det det samme i familien til bassist Fitty Weinhold, og da forsvant han også. Til Oslo kom Udo Dirkschneider til dobbelkonsert fredag og lørdag. Han kom midt i siste låt før ekstranummerne. Da gikk strømmen.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.