Tysk offensiv på John Dee
(Oslo/PULS): Det ble tre timer med hardtslående tysk tungrock da Primal Fear og U.D.O. barket sammen på John Dee for å måle krefter søndag kveld. U.D.O. vant på ansiennitet, mens Primal Fear også sparket bra fra seg.
U.D.O. / Primal Fear / /
Primal Fear
Primal Fear er ute med sin niende langspiller New Religion, og endelig fikk hovedstadspublikumet oppleve en nærmest full konsert med de kritikerroste tyskerne med ex-Tyran Pace og Gamma Ray-vokalist Ralf Scheepers i sedvanlig storform. Forrige gang vi så Primal Fear i Oslo var som support for Helloween i 2005, mens de også spilte på Metal Heart-festivalen i Notodden i sommer.
 RALF SCHEEPERS: Tysklands svar på Rob Halford. Foto: Odd Inge Rand. |
Tyskerne dro i gang det hele med "Sign Of Fear" fra det seneste albumet, men var også hyppig innom deres forrige album Seven Seals med tittelsporet, samt "Demons And Angels" og "Rollercoaster". Deres to siste album er blitt godt mottatt, og den ferske favoritten "Face The Emptiness" ble et av kveldens store høydepunkt.
Ralf Scheepers leverte som vanlig til strålende karakterer, og etter 20 år i manesjen kan mannen fremdeles synge så Rob Halford-fansen må gni seg i øynene. Godt hjulpet av primus motor Mat Sinner på bass og andrevokal samt den gamle Annihilator-trommisen Randy Black er Primal Fear europeisk tidløs metal i ypperste klasse.
U.D.O.
Den gamle Accept-storheten Udo Dirkschneider er ute med sitt ellevte album under U.D.O.-navnet og har da forbigått antallet Accept-album siden starten med Animal House i 1987. 21 album har det blitt med den lett gjenkjennelige stemmen, og faktum er at selv om det er svingninger i kvaliteten igjennom 28 år med Dirkschneider, så har han aldri skuffet stort.
 STEFAN KAUFMANN: Viktig brikke i Udos karriere. Foto: Odd Inge Rand. |
Så ikke denne gangen, verken med albumet Mastercutor eller den pågående dobbelturnéen med Primal Fear. I motsetning til forrige gang ble det også denne gangen mer nostalgisk publikumsfrieri med flere Accept-klassikere, noe som ikke akkurat satt en demper på klubbstemningen i Torggata denne kvelden.
Med klokkeklar lyd og et supertight band startet det sterke settet med "Mastercutor" og "24/7" med 55-åringen Udo i toppform. Ikledd sin vante kamuflasjeuniform med militærstøvler, så kastet han solbrillene etter de par første låtene, og holdt et imponerende tempo resten av kvelden.
Setlisten var innom de fleste U.D.O.-platene, med hovedvekt på denne siden av milleniumsskiftet i tillegg til debuten fra 87. "Thunderball", "Man And Machine", "The Bullet And The Bomb" og årets "The Wrong Side Of Midnight" satt alle som et skudd, og "Animal House" og "Holy" kan regnes som U.D.O.-klassikere som han sjelden eller aldri forkaster fra setlista.
 U.D.O.: Tysk leveringsgaranti. Foto: Odd Inge Rand. |
Som før nevnt ble det mer Accept-stoff enn sist, og "Metal Heart" og "Princess Of The Dawn" høres like bastante ut i dag som for drøye 20 år siden. Hyggelig var det også at de hadde børstet støvet av "Midnight Mover" og "Breaker" før settet avsluttet med obligatoriske "Balls To The Wall".
Udo Dirkschneider er nok av typen som kommer til å synge til han stuper, og i en alder av 55 år er han fremdeles et stykke bak Lemmy og Ronnie James Dio som begge er passert 60. Formen er det ingen ting å si på, og med sin evige bandkompis Stefan Kaufmann som produsent, medlåtskriver og nærmest drivkraft i hele U.D.O.-leiren blir nok Udo lenket til mikrofonen i noen år til.
Del på Facebook | Del på Bluesky