Bon Jovi: Bounce
På Bon Jovis siste album "Bounce" følges suksessoppskriften til gagns - en kombinasjon av catchy gladrockere og en mengde klissete ballader, fordelt på knappe femti minutter.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var en svoren Bon Jovi fan tidlig på 80-tallet. Skivene "7800 Degrees Faherenheit" og "Slippery When Wet" var jo tross alt ganske så stilige en gang i tida. Bon Jovi anno 2002 viser et band som disker opp en rett med de samme ingrediensene som de alltid bruker - fornyelse virker å være en ikke-sak for Jon Bon og hans trofaste makkere. Det kan se ut som at bandet har en mal som de skal følge til punkt og prikke, hvor det ikke finnes rom for et eneste lite krumspring, og da blir resultatet deretter.
Men, fansen er sikkert godt fornøyd med resultatet, vil jeg tro. Og da bør jo alt være greit? Men bandet har tydeligvis kjørt seg ordentlig fast nå! For det er vel lurt å skrive noen nye låter i ny og ne, istedetfor å terpe på den samme greia igjen og igjen og igjen.
Så fryktelig mye er det ikke å fortelle om dette albumet. Det føyer seg pent inn i rekka av intetsigende album fra dette bandet, som en gang i tida var orginale og spenstige. Om du faktisk liker Bon Jovi, blir du neppe veldig skuffa over "Bounce", men det spørs vel om de ikke må revurdere denne malen sin litt kjapt, før fansen begynner å falle fra i enda større grad enn hva tilfelle har vært de siste årene.
Del på Facebook | Del på Bluesky