Harry is the new Loud!
(Oslo/PULS) Bon Jovi underholdte etter aller beste evne onsdags kveld i et fullsatt Ullevål Stadion. Vi snakker altså om over 30 000 retroglade mennesker som bare ventet på 80-talls låtene... Man kan trygt si at de fikk hva de betalte for, selv om man må si at gutta fra New Jersey er de svakeste av de store stadionbandene som er der ute nå i 2011.
Bon Jovi / /
Begrepet "Harry" er altså nevnt her i aller snilleste forstand. Det kan jo bety så mangt i disse dager, men i dette tilfellet, så mener undertegnede at det var litt for mange publikumere som kun går på konsert hvert tredje år. Altså, hver gang Bon Jovi er byen, og da vet de ikke om alt det andre som skjer i musikkverden... Visuelt og audielt så manglet det nemlig litt av originalitet på scenen: Flammer som dukket opp på storskjerm var direkte pinlig, og måten bandet tok scenen var alt annet enn underholdende. Frontmannen sine bevegelser er ikke akkurat Bono eller Lenny Kravitz for å si det sånn.
Når det er sagt, så er det ingenting å si på deres godlåter, og jeg nevner i fleng: "Living on a Prayer", "You Give Love a Bad Name", "Its my Life" og "Bed of Roses". Mange av de nyere låtene er strengt tatt ikke verdt å nevne en gang. Publikum var iallefall ikke med...
Høydepunktene for undertegnede var faktisk "Bad Medicine" hvor det så ut som alle i bandet virkelig koste seg på scenen, og musikalsk så var "Blaze of Glory" en innertier. (Selv om den egentlig er fra en av hans soloprosjekter.) Konserten varte litt i det lengste laget, sikkert for å vise publikum at litt regn ikke hindret dem i å kjøre på. Gutta har altså sjarm, og som vi vet, du kommer en lang vei med det. Pluss i boka der altså.
PULS gir jo vanligvis ikke terningkast, men hvis dere leser dere fram til en firer, så er dere ikke langt unna sannheten. Nostalgien vant denne kvelden, men noe viktig band for fremtiden er Bon Jovi definitivt ikke lengre...
Bildene finner du på PULS sin bildespesial, av Terje Dokken.
Del på Facebook | Del på Bluesky