Bon Jovi: Have A Nice Day
Bon Jovi fortsetter å selge ut stadioner og gi ut middelmådige plater. Etter comebacket i 2000 har det blitt noen hits, men platene de har gitt ut har vært fullstendig tomme. Heldigvis er "Have A Nice Day" ikke så overprodusert som forgjengerene "Crush" og "Bounce", men låtskriveregenskapene er like tafatte.
Misforstå meg rett, det er en parade av refrenger og catchy ting på Have A Nice Day, men når platen toner ut og du bytter den ut med New Jersey er det to helt forskjellige band. Ingen nerve, energi eller hjerte.
For all del, førstesingle "Have A Nice Day" er av de beste på plata, og "Welcome To Wherever You Are" og "Who Says You Can't Go Home" er helt greie poplåter med litt rufsete preg. På "I Wanna Be Loved" er også talkboxen tilbake, etter å ha gjort comeback i 2000 på "It's My Life". Men hvis noen tror det overgår riffet på "Livin' On A Prayer"... Tenk igjen.
Jon Bon Jovi har i de siste årene vært å finne overalt. Fra opptredener i Ally McBeal til u-båt filmer og annet. Musikeren Jon Bon Jovi er et begrep som forlengst har begynt å bli uklart, og resten av bandet følger bare med uten hjerte, men bare for å pynte på allerede overfylte bankkonti.
"Last Man Standing" viser at Richie Sambora fremdeles kan være på høgget med gitaren, men i det store og hele låter det så kalkulert, livløst og dusinvarepreget at et gammelt puddelhjerte slår store brister.
Mange vil nok kose seg med de store refrengene på Have A Nice Day, men for oss som fremdeles plukker frem New Jersey og Slippery When Wet i ny og ne er dette bare trist og leit.
Del på Facebook | Del på Bluesky