Hot Club De Norvège: White Night Stories
Ustoppelige Jon Larsen og Hot Club De Norvège finner stadig nye veier å gå. I samarbeid med Tromsø Symfoniorkester har de nå sjøsatt et helt nyskrevet verk for stringswingensemble og symfoniorkester - visstnok for første gang i historien. Ikke bare er det sjøsatt, det flyter også så elegant som vel mulig.
Da Jon Larsen blei invitert av Tromsø Symfoniorkester til et samarbeid mellom de to "banda", så satte han som betingelse at musikken som skulle spilles skulle være nyskrevet. Det var det neppe noe problem med å få gjennomslag for, og som sagt så gjort: Larsen satte i gang å skrive en symfonisk fortelling i ni deler, pluss ekstranummer, og hyra inn en av de store doldisene i norsk musikkliv, Gaute Storaas, til å arrangere det hele for stringswingensemble og symfoniorkester.
Siden dette møtet mellom det som i utgangspunktet må oppfattes som to forskjellige slags verdener aldri har vært prøvd ut tidligere, er det jo mer enn naturlig å spørre seg om de har noe med hverandre å gjøre. Her har tydeligvis ønsket om samspill og samrøre vært stort og inderlig, og derfor er det også hyggelig å kunne melde at intensjonene har blitt mer enn innfridd.
Hot Club De Norvège, bestående av Per Frydenlund på gitar, Finn Hauge på fiolin, munnspill og akustisk sag (!), Jon Larsen på gitar og Svein Aarbostad på bass, gjør akkurat det de har holdt på med i godt og vel et par tiår nå, nemlig å spille livsbejaende stringswing med røtter i tonespråket salige Django Reinhardt & Co skapte på 30-tallet og framover. Her finnes røtter fra tradisjonell sigøynermusikk, europeisk klassisk kunstmusikk og tango, og med de ferske komposisjonene Larsen har bragt til torgs for anledninga viser han, bandet og arrangør Storaas at dette er musikk som absolutt har relevans også i 2002.
Solistisk sett skader det heller ikke på noen måte at fiolintalentet, og vel så det, Ola Kvernberg har en meget sentral posisjon underveis. I tillegg vil jeg gi Finn Hauge, kanskje spesielt som munnspiller og sagist - det låter nydelig - en svær bukett verbale blomster.
Tromsø Symfoniorkester, under ledelse av Aja Humm, har åpenbart gått til verket, bokstavelig talt, med den største glede og ønske om at dette skulle fungere. Det gjør det som sagt på alle slags vis, og at symfonikerne har fot for dette tonespråket skinner tydelig gjennom.
Det noen kanskje i utgangspunktet ville se for seg som rart, har altså blitt et svært spennende og originalt stykke musikk framført av to "band" med usedvanlig mye hjerte for det de holder på med. Hvis mulig, er jeg sikker på at Django sitter der ute et sted og smiler lurt.
Del på Facebook | Del på Bluesky