Ola Kvernberg Trio: Cats & Doug
Det som har skjedd med den 21 år unge fiolinisten Ola Kvernberg de par siste åra, er intet mindre enn ei solskinnshistorie. Det som er det aller hyggeligste er at fundamentet er basert på musisering på et skyhøyt nivå, og med sin langt framskredne strengetrio kommer bekreftelsene på løpende bånd: Ola Kvernberg er en musikant i konstant utvikling, og tilstandsrapporten anno september 2002 forteller oss at vi har med et unikt talent å gjøre.
Absolutt ingen kunne i sin villeste fantasi forestille seg hva som skulle komme til å skje da tenåringen Ola Kvernberg fra Fræna utenfor Molde tok med seg fela si til Oslo for å jamme med de store gutta under Djangofestivalen for vel to år siden. Det tok ikke mange takter fra den alltid smilende og godslige guttungen satte i gang til hakesleppa sto i kø.
Både musikanter og publikum fikk seg en overraskelse av det meget sjeldne og meget hyggelige slaget. Fra det store intet kom det en guttunge fra Nordvestlandet som det swingte noe grasat av. Siden den gang har det bare gått slag i slag. Det ene mer attraktive oppdraget enn det andre har avløst hverandre - både her hjemme og i andre deler av verden.
Noe forteller meg at det å stå på scena på den legendariske klubben Birdland i New York sammen med en rekke av verdens jazzstorheter i en hyllest til salige Django Reinhardt, og å få avslutte årets jazzfestival på hjemmebane i Molde for stinn brakke sammen med gigantene Philip Catherine på gitar og Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass, likevel er blant det aller upperste stadig like blide Kvernberg har fått oppleve.
I tillegg til alt dette tror jeg nok også at det å få spille inn og gi ut sin første CD med eget band også hører med blant de foreløpige høydepunktene. Det bør det i alle fall. Sammen med den glitrende og meget allsidige bassisten Steinar Raknes, også han fra området rundt Molde, nærmere bestemt øya Midsund, og den meget groovy og stilsikre amerikanske gitaristen Doug Raney, som i flere tiår har vært bosatt i Danmark, har Kvernberg levert fra seg et visittkort han kan benytte både i dag og flere tiår framover - dette er nemlig tidløs musikk.
Her møter vi Kvernberg som framifrå musikant med stadig fler nyanser i spillet sitt, vi møter han som komponist, som produsent og som coverdesigner. Vi snakker med andre ord om en ung herre som tar ansvar for store deler av sin egen karriere, noe han gjør uten plett og lyte.
Musikalsk er dette på sett og vis tufta veldig på stringswing-tradisjonen, men trioen beveger seg så absolutt også i retning bebop og tilliggende herligheter. Både som kollektiv og individuelt veit alle tre hvordan de bør gjøre saker og ting for at de skal få ut det beste og mest uttrykksfulle i både seg sjøl og hos de andre. Dette swinger rett og slett fra start til mål, og det musikalske smilet er aldri langt unna.
Repertoaret inneholder standardlåter som "Sweet Lorraine", "Smile", "Summertime" og "Moose The Mooche", i tillegg til originalmateriale fra alle de tre involverte. Tilsammen har det blitt et vakkert og svært allsidig hele.
Ola Kvernberg er bare såvidt i gang med ei karriere som har intet mindre enn uante muligheter. Verden ligger for hans føtter og i mine ører har vi her med ei potensiell verdensstjerne å gjøre. Intet mindre!
Del på Facebook | Del på Bluesky