Hot Club De Norvege: Moreno

Dom sista entusiasterna, sang Povel Ramel om for noen år siden. Hot Club de Norvège, med sjefsideolog Jon Larsen i spissen, tilhører nevnte kategori - sjøl om man mer enn gjerne kan utelate ordet ”sista”.



Antallet string swing tilhengere ser nemlig ut til å øke år for år, og den tjuende Django-festivalen blei arrangert i Oslo for bare noen dager siden. I forbindelse med voldsom strengeleik i Stavanger i fjor høst, blei noen av klodens heftigste string swing-gitarister hentet til oljebyen. Med Angelo Debarre, Pascal De Loutchek og ikke minst Moreno på startstreken, så ikke Larsen noen grunn til at møtet mellom herrene og Hot Club-kara ikke skulle festes til tape.

Nok en gang har teften til Larsen vist seg å holde. Det som skjedde på natterstid der vest var intet mindre enn et musikalsk fyrverkeri av de virkelig sjeldne. Hva disse herrene - som alle stammer fra salige Django Reinhardt må vite - er i stand til å få ut av sine akustiske gitarer, er bortimot utrolig. De er alle i besittelse av en teknikk jeg nekter å tro er mulig å lære seg - det må ha noe med blodet og genene å gjøre - og samtidig uttrykker de så sterke følelser og heftige pasjoner at de som er uberørt etter et slikt møte må ha hjerter laget av stein.

Deler av repertoaret blir framført i et slikt tempo at det nesten grenser til det ulovlige, men vi får også sødmefylte ballader det er mulig å puste ut til.

Hot Club de Norvège gjør som vanlig en framifrå jobb. Jon Larsen & Co. har nå i rundt 20 år tatt vare på og videreutviklet en kultur her hjemme som de færreste kjente til. Denne innspillingen med Moreno i spissen, som ifølge Larsen akkurat har fått seg fast adresse for første gang i sitt liv, forteller oss at denne musikken er mer livskraftig enn noen gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hot Club De Norvège: White Night Stories

(10.10.02) Ustoppelige Jon Larsen og Hot Club De Norvège finner stadig nye veier å gå. I samarbeid med Tromsø Symfoniorkester har de nå sjøsatt et helt nyskrevet verk for stringswingensemble og symfoniorkester - visstnok for første gang i historien. Ikke bare er det sjøsatt, det flyter også så elegant som vel mulig.


Angelo Debarre & Hot Club De Norvège: Angelo Is Back In Town

(16.01.02) For noen få år siden tente Angelo Debarre bål utenfor campingvogna si og satte fyr på gitarene sine, forsterkeren sin og til slutt også skilpadde-plekteret. Han var mildt sagt vred over den manglende oppmerksomheten han fikk for solo-plata si med navnet "Caprice".


Hot Club De Norvège: Swinging With Vertavo, Angelo & Jimmy

(25.10.01) Hot Club De Norvège nærmer seg legendestatus her hjemme. Siden 1979 har Jon Larsen & Co spredd det glade stringswing-budskap og er du blant dem som ikke har fått med seg alt de har foretatt seg, så dukker det her opp en ny mulighet til å stifte bekjenstskap med noen av høydepunkta til kvartetten.


Hot Club de Norvège: Presenting Ola Kvernberg & Jimmy Rosenberg

(26.07.00) Det skjer ikke ofte, men når det først skjer er det alltid like morsomt og spennende: Ut fra det store intet kommer en ungkalv som får både unge og eldre, proffer som amatører til å miste munn og mæle. Fiolinisten Ola Kvernberg fra Fræna utenfor Molde er navnet.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.