Jaga Jazzist: Airborne - Going Down EP
Det er neppe av frykt for at publikum skal glemme dem at Jaga Jazzist nå slipper en EP. Utgivelsen er vel mer ment som en tilstandsrapport, og den forteller oss at vi har med et meget spennende band i kontinuerlig utvikling å gjøre.
Dette dreier seg altså om vennegjengen fra Tønsberg som har utvikla seg til å bli et av kongerikets aller mest spennende musikalske uttrykk. Når en så "blasert" og vidsynt kjenner som Pat Metheny nesten går av skaftet når han skal beskrive Jaga Jazzist, samtidig som han springer rundt i Molde i sommer iført Jaga-T-skjorte, så sier det en hel del om at dette bandet har noe spesielt å fare med.
Det er bare vel et halvt år siden "A Livingroom Hush" så dagens lys og enda kortere tid siden bandet med sine musikalske utskeielser holdt på å rive ned Alexandra Hotell i Molde. Både CD-en og klubbjobbene under Moldejazz sa sitt om et band med en samstemthet eller retning i det de foretok seg som nesten var unik. Jovisst er det dyktige individualister tilstede i gjengen, mange også, men det som hele tida likevel slår meg er den unike organiske framveksten av soundet, groovet eller groovene og i hvilken grad de 10 er i stand til å trekke i samme retning.
Alt dette blir forsåvidt understreka i denne tilstandsrapporten, men den forteller oss også at bandet høyst sannsynlig er på vei til et litt annet sted enn der vi har funnet dem for bare kort tid siden.
De fem spora, som tilsammem gir oss vel 30 minutter musikk, er én nyredigert låt, to tidligere uutgitte spor og to remixer - den siste på vel 15 minutter gjort av Kim Hiorthøy med en spillejobb som utgangspunkt. Det som umiddelbart slår meg er at Jaga Jazzists språk eller uttrykk nå er mye mer prega av elektronikk enn tidligere. Bruken av maskiner og studioteknikk er en mer inkorporert del av soundet. Det fører ikke til at soundet blir mindre groovete eller tøft - det blir bare annerledes, og så må hver enkelt bare finne ut med seg sjøl hvordan det fungerer.
Sjøl om uttrykket altså er under konstant utvikling, så er det ikke slik at utmerkede solister som Mathias Eick på trompet, Jørgen Munkeby på bassklarinett og Morten Qvenild på tangentinstrumenter ikke slipper til. Både de og flere andre gjør absolutt det, og fargelegger mange av de åpne flatene meget virkningsfullt.
Dette er altså Jaga Jazzist anno oktober 2001. Bandet er allerede godt i gang med en ny CD og noe forteller meg at det kommer til å låte helt annerledes enn dette også. Slik er det med organismer som vokser og vokser og...
Del på Facebook | Del på Bluesky