Hagl-Øya
(Oslo/PULS): Øyas første dag var preget av regn og torden og hagl på størrelse med tennisballer. Men selv om festivaldeltagerne var våte la det utrolig nok ingen synlig demper på humøret. Folk koste seg med et koldtbord av kvalitetsband fordelt på to scener i Oslos idylliske middelalderpark. Lano Places, Sondre Lerche, Xploding Plastix og The Hives var noen av bandene som imponerte.
/ /
Se også ØYA 2001 bilde spesial: Fredag og Lørdag
LANO PLACES
Lano Places er her og merk dere navnet! Ved siden av Analog Orchestra og Padington er Lano Places kanskje et av Norges beste og mest lovende band om dagen. Og live leverer de virkelig sakene.
 Lano Places (Foto: Thomas Olsen) |
Jeg må innrømme at jeg kun har fått med meg deres radiohitt Isolation Street, mens resten av reportaret på det kritikerroste albumet Everyone Likes To Be Lonely var nytt terreng for meg Men låtene satt med en eneste gang, og konsertopplevelsen ble en av de sjeldne. Nydelig levert, sart og rocka på samme tid, og ikke minst utrolig fengende.
Skal man først sette bandet i bås, har Lano Places uten tvil beitet på samme mark som The Smiths og The Stranglers, og muligens møtt på Radiohead og våre egne Poor Rich Ones på veien. Men mest av alt er de Lano Places.
 Lano Places (Foto: Thomas Olsen) |
I ca 40 minutter spillte de, og låtene holdt samme høye kvalitet hele veien. Til og med den nydelige radiohitten Isolation Street stakk seg ikke ut som noe bedre eller mer fengende enn de andre. Konserten var rett og slett superb fra begynnelse til slutt.
Litt synd var det at de gikk på scenen 20-30 minutter før annonsert, slik var det sikkert mange som gikk glipp av en virkelig godbit på ØYAs første dag.
Neste år finner du Lano Places garantert øverst på plakaten hos norske sommerfestivaler. Det er i hvert fall der de hører hjemme.
SONDRE LERCHE
Sondre Lerche tok over scenen etter Lano Places. Dont Be Shallow sang han sjarmerende som bare han kan. Alene og iført gitar var scenen hans i noen minutter før hele bandet entret scenen og holdt Lerche med selskap.
 Sondre Lerche: Stille før stormen (Foto: Thomas Olsen) |
Dessverre ble fornøyelsen korvarig for undertegnede og hundrevis av andre festivalgjester da værgudene hadde bestemt seg for å lage et helvete uten like.
Regnet kom plaskende ned tett fulgt av tordenbyger. Og med ett var regnet byttet ut med hagl på størresle med runde tyggegummikuler. Og i en knapp halvtime var det bare å søke ly så godt en kunne.
Men the band played on. Og de mest iherdige blant publikum trosset vann- og ismassene som kom fra oven.
XPLODING PLASTIX
 Xploding Plastix (Foto: Thomas Olsen) |
Xploding Plastix lager stor og svulstig musikk. Men blandingen av jazz og techno med psykedeliske elementer fenger.
Kan du forestille deg italiensk spagetti western krysset med 70-tallsporno og en plump tegnefilm Ja da har du soundtracket fremført av gutta i Xploding Plastix.
Mot slutten av settet spillte de en ny låt, en ganske psykedelisk sak uten navn. Vi tenkte vi skulle prøve denne på dere Vi har kun spillt den en gang tidligere i Flekkefjord lød introduksjonen, før det nærmet seg slutten for ØYAs første dag og Xploding Plastix konsert. Og over Oslo skyline farget sola himmelen mørk orange før den tok kvelden.
THE HIVES
 The Hives (Foto: Thomas Olsen) |
Men festen fortsatte med svenske The Hives. Bandet som går Bob Hund hardt i næringen hva dristige bevegelser og ironi angår.
Akkurat som Bob Hund gir de også alt fra scenen. Og for ett trøkk den sjarmerende og energiske gjengen lager.
Og det haglet med vittige kommentarer. Minns ni första gången ni hörde The Hives? skrek vokalisten litt ut i konserten. För många var det vel for tio minuter senn .
 The Hives (Foto: Thomas Olsen) |
De mente også at publikum burde føle seg lurt fordi arrangøren ikke hadde fikset sol til festivalen. Men selvfølgelig garanterte de sol så snart bandet gikk av scenen.
Vel, solen uteble, men våte festivaldeltagere ble i hvert fall ikke kaldere under Hives heftige show.
Del på Facebook | Del på Bluesky