Hagl-Øya

(Oslo/PULS): Øyas første dag var preget av regn og torden og hagl på størrelse med tennisballer. Men selv om festivaldeltagerne var våte la det utrolig nok ingen synlig demper på humøret. Folk koste seg med et koldtbord av kvalitetsband fordelt på to scener i Oslos idylliske middelalderpark. Lano Places, Sondre Lerche, Xploding Plastix og The Hives var noen av bandene som imponerte.


/ /


Se også ØYA 2001 bilde spesial: Fredag og Lørdag

LANO PLACES

Lano Places er her – og merk dere navnet! Ved siden av Analog Orchestra og Padington er Lano Places kanskje et av Norges beste og mest lovende band om dagen. Og live leverer de virkelig sakene.


Lano Places (Foto: Thomas Olsen)

Jeg må innrømme at jeg kun har fått med meg deres radiohitt ”Isolation Street”, mens resten av reportaret på det kritikerroste albumet ”Everyone Likes To Be Lonely” var nytt terreng for meg – Men låtene satt med en eneste gang, og konsertopplevelsen ble en av de sjeldne. Nydelig levert, sart og rocka på samme tid, og ikke minst utrolig fengende.

Skal man først sette bandet i bås, har Lano Places uten tvil beitet på samme mark som The Smiths og The Stranglers, og muligens møtt på Radiohead og våre egne Poor Rich Ones på veien. Men mest av alt er de Lano Places.


Lano Places (Foto: Thomas Olsen)

I ca 40 minutter spillte de, og låtene holdt samme høye kvalitet hele veien. Til og med den nydelige radiohitten ”Isolation Street” stakk seg ikke ut som noe bedre eller mer fengende enn de andre. Konserten var rett og slett superb fra begynnelse til slutt.

Litt synd var det at de gikk på scenen 20-30 minutter før annonsert, slik var det sikkert mange som gikk glipp av en virkelig godbit på ØYAs første dag.

Neste år finner du Lano Places garantert øverst på plakaten hos norske sommerfestivaler. Det er i hvert fall der de hører hjemme.

SONDRE LERCHE

Sondre Lerche tok over scenen etter Lano Places. ”Don’t Be Shallow” sang han sjarmerende som bare han kan. Alene og iført gitar var scenen hans i noen minutter før hele bandet entret scenen og holdt Lerche med selskap.


Sondre Lerche: Stille før stormen (Foto: Thomas Olsen)

Dessverre ble fornøyelsen korvarig for undertegnede og hundrevis av andre festivalgjester da værgudene hadde bestemt seg for å lage et helvete uten like.

Regnet kom plaskende ned tett fulgt av tordenbyger. Og med ett var regnet byttet ut med hagl på størresle med runde tyggegummikuler. Og i en knapp halvtime var det bare å søke ly så godt en kunne.

Men the band played on. Og de mest iherdige blant publikum trosset vann- og ismassene som kom fra oven.

XPLODING PLASTIX


Xploding Plastix (Foto: Thomas Olsen)

Xploding Plastix lager stor og svulstig musikk. Men blandingen av jazz og techno med psykedeliske elementer fenger.

Kan du forestille deg italiensk spagetti western krysset med 70-tallsporno og en plump tegnefilm – Ja da har du soundtracket fremført av gutta i Xploding Plastix.

Mot slutten av settet spillte de en ny låt, en ganske psykedelisk sak uten navn. Vi tenkte vi skulle prøve denne på dere – Vi har kun spillt den en gang tidligere i Flekkefjord lød introduksjonen, før det nærmet seg slutten for ØYAs første dag og Xploding Plastix konsert. Og over Oslo skyline farget sola himmelen mørk orange før den tok kvelden.

THE HIVES


The Hives (Foto: Thomas Olsen)

Men festen fortsatte med svenske The Hives. Bandet som går Bob Hund hardt i næringen hva dristige bevegelser og ironi angår.

Akkurat som Bob Hund gir de også alt fra scenen. Og for ett trøkk den sjarmerende og energiske gjengen lager.

Og det haglet med vittige kommentarer. Minns ni första gången ni hörde The Hives? skrek vokalisten litt ut i konserten. För många var det vel for tio minuter senn….


The Hives (Foto: Thomas Olsen)

De mente også at publikum burde føle seg lurt fordi arrangøren ikke hadde fikset sol til festivalen. Men selvfølgelig garanterte de sol så snart bandet gikk av scenen.

Vel, solen uteble, men våte festivaldeltagere ble i hvert fall ikke kaldere under Hives heftige show.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lano Places: Walk Again

(29.10.02) Lano Places spiller bekymringsløs og iørenfallende popmusikk, akkurat slik popmusikk skal være, men bandet har fremdeles litt å jobbe med hva låtskriving og meloditeft angår.


Lano Places: Isolation Street (Sgl)

(24.08.01) Lano Plases er som kald leskedrikk på en varm dag. Behagelig forfriskende. Jeg vil ha mer!


Se Øyafestivalen i bilder: Fredag

(12.08.01)


Lano Places: Everyone Likes To Be Lonely

(11.05.01) Små, triste tekster om forloren kjærlighet har de fleste skrevet en eller annen gang i sitt liv, og alle har vi vel klimpret på en kassegitar fra tid til annen. Det er dog ikke alle forunt å få utgitt klimpreriene sine på ei skive, selv om de fleste drømmer om akkurat det. Ett av unntakene er bandet Lano Places som nå debuterer med ei samling låter under tittelen "Everybody Likes To Be Lonely".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.