Lano Places: Walk Again

Lano Places spiller bekymringsløs og iørenfallende popmusikk, akkurat slik popmusikk skal være, men bandet har fremdeles litt å jobbe med hva låtskriving og meloditeft angår.


De fikk sitt gjennombrudd under By:Larm i Stavanger i 99, og har siden dengang rukket å slippe sitt kritikerroste debutbalbum "Everyone Likes To Be Lonely", som nå altså følges opp med "Walk Again". Tendensene til noe stort ligger hele tida å lurer i kulissene her, men dukker for sjelden fram i lyset.

Ei låt som "Metalic Mazda" er genial, og det samme er singelen "Combat", og "Ballet Dancer. Et par andre låter hever seg også såvidt over gjennomsnittet, men helhetsinntrykket blir aldri mer enn sådär. Mange av låtene blir altfor statiske, og mangelen på gode refreng er prekær på flere av sporene. Det er allikevel vanskelig å si at dette er dårlig, for dèt er det slettes ikke, men det blir bare litt uinteressant i lengden.

"Walk Again" er forsåvidt ei fin plate, men den skiller seg ikke nevneverdig ut i mengden av skiver som slippes for tida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lano Places: Isolation Street (Sgl)

(24.08.01) Lano Plases er som kald leskedrikk på en varm dag. Behagelig forfriskende. Jeg vil ha mer!


Hagl-Øya

(12.08.01) (Oslo/PULS): Øyas første dag var preget av regn og torden og hagl på størrelse med tennisballer. Men selv om festivaldeltagerne var våte la det utrolig nok ingen synlig demper på humøret. Folk koste seg med et koldtbord av kvalitetsband fordelt på to scener i Oslos idylliske middelalderpark. Lano Places, Sondre Lerche, Xploding Plastix og The Hives var noen av bandene som imponerte.


Se Øyafestivalen i bilder: Fredag

(12.08.01)


Lano Places: Everyone Likes To Be Lonely

(11.05.01) Små, triste tekster om forloren kjærlighet har de fleste skrevet en eller annen gang i sitt liv, og alle har vi vel klimpret på en kassegitar fra tid til annen. Det er dog ikke alle forunt å få utgitt klimpreriene sine på ei skive, selv om de fleste drømmer om akkurat det. Ett av unntakene er bandet Lano Places som nå debuterer med ei samling låter under tittelen "Everybody Likes To Be Lonely".


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.