Punkrock i elitedivisjonen!

(Tromsø/PULS): Det begynner etter hvert å bli ganske trangt i den edleste rock-divisjonen i Norden. The Hives er svenske, og utga en plate tidligere i år som sendte dem rett opp i elitedivisjonen. Når det i tillegg går gjetord om live opptredende deres, forventer man mye når de kommer til Blå Rock. Om de leverte varene? Jo, takk.


The Hives / /


Ett hvert rock-band i denne sjangeren (les: fort og hard punk-rock) må først oppfylle en del obligatoriske kriterier for å kunne være med på leken. De må ha et ego som til sammen er større enn størst. De må ha attituden for å backe opp dette egoet. De må ha stil. Og ikke minst, og det er her man skiller klinten i fra hveten, de må ha gode låter. Uten gode låter, intet kult band. Det er så enkelt som det.

I kveld har Nihilists æren av å varme opp. De begynne jo å bli fast oppvarmingsband på Blå Rock (sist varmet de opp for fantastiske We). De avleverer enda et show som overbeviser meg om at rawken faktisk lever i Tromsø, og går av igjen. Kjapt, kontant og kult.

Etter en litt for lang pause (40 minutter) kommer The Hives på scenen. I svarte dresser, hvite skjorter og sine respektive våpen (gitar, trommestikker, bass, stemme) tar de øyeblikkelig kontroll og publikum tar av allerede på den første låta. De kan tydeligvis spillereglene og det tar kun kort tid før egoet til The Hives har fylt hele Blå Rock.

Musikalsk er The Hives på sitt aller tetteste, beste og kuleste et femhodet rock-monster som får meg til å bekymre meg for om Blå Rock tåler belastningen av alle de ekstatiske fansene som hopper opp og ned. På sitt verste faller de gjennom fordi låtene ikke er gode nok. Dette gjelder et par låter i kveld, resten av låtmaterialet sitter som et skudd.

Men en ting er jeg litt skuffet over: Howlin’ Pelle Almqvist (vokalist) lovte publikum at etter denne konserten ville tett innpå 60% av alle problemene våre være løst. Dagen etterpå er jeg enda mer forkjølet, har ikke fått mer penger inn på kontoen, og ingen har gjort unna eksamen min. Men det var kanskje litt for mye å håpe på?

Som dere sikkert har skjønt er jeg faktisk imponert over The Hives. Det er definitivt det beste live bandet i sin sjanger, jeg har sett - og den siste plata er veldig bra den. De skal spille i Bergen i morgen og i Halden på lørdag. Har du sjansen så bør du være der.

Det er også verdt å få med seg at denne konserten også var en kick-off konsert for Polar Music Festival som nå er stablet på bena igjen. Mer om denne festivalen kommer snart.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Hives: The Black & White Album

(01.11.07) The Hives har for fjerde gang funnet frem fargestiftene sine. På "The Black & White Album" får de hjelp av blant andre Neptunes virtuoso og stjerneprodusent Pharrell Williams til å blande sine gamle favorittfarger med nye toner. For The Hives blir "Black & White" garasjegrått.


The Hives: Tyrannosaurus Hives

(20.07.04) The Hives er tilbake med mer av det samme. Dessverre er resultatet noe mer blodfattig denne gangen. Holdningene, dramaturgien og knepene er de samme som tidligere, men sangene er glattere og enda mer tilgjengelige nå. Det burde appellere mest til den yngre fansen til The Hives.


Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.


The Hives: Veni Vidi Vicious

(27.10.00) Svenske The Hives gjennomførte et blinkende fyrverkeri av en konsert i et fullstappet John Dee 3. oktober i år. Mesteparten av låtmaterialet på konserten var hentet fra bandets tredje album, "Veni Vidi Vicious": En heftig miks av rufsete sekstitalls garasjerock, drivende sen syttitallspunk og melodiøs powerpop.


Small Town, Big Time Punkrock

(06.10.00) (Oslo/PULS): Det å komme fra Sverige, ser ut til å være synonymt med å lage bra rock for tida. Peepshows, Hellacopters, The Royal Beat Conspiracy, Strollers, Backyard Babies og "supergruppa" Super$hit 666 er alle navn som oser rock av høy rang. Et band som føyer seg pent inn i denne rekken er kvintetten The Hives, som etter eget utsagn spiller "small town, big time punkrock". Og det er tydelig at det etter hvert er mange nordmenn som har fått ørene opp for denne gruppa. I motsetning til The Royal Beat Conspiracys konsert forrige tirsdag på So What var det folksomt på John Dee, godt og vel en time før konsertstart.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.