The Hives: Veni Vidi Vicious

Svenske The Hives gjennomførte et blinkende fyrverkeri av en konsert i et fullstappet John Dee 3. oktober i år. Mesteparten av låtmaterialet på konserten var hentet fra bandets tredje album, "Veni Vidi Vicious": En heftig miks av rufsete sekstitalls garasjerock, drivende sen syttitallspunk og melodiøs powerpop.


"The Hives- Declare Guerre Nucleaire" åpner kalaset. En klassisk 60´s garasje/punk-rocker, som vi kjenner fra Sonics og andre garasjeband. I ettertid vel dokumentert på samlealbum fra bl.a. Crypt og Way Back Records, Nuggets og Teenage Shutdown-serien. Låta avsluttes humørfylt med sprudlende og ikke minst sprutende boblebadsynther!

Deretter går det bokstavelig talt slag i slag. "Outsmarted" er skitten punk tilsatt en aldri så liten powerpop vitamininnsprøytning. Rullende, frenetisk bass driver det hele fremover. "Find Another Girl" er en rolig og melodiøs sekstitalls poplåt tilsatt noen sinnsykt morsomme synth blipp-blopp lyder. "Statecontrol" tramper videre med tøffe rockabillytakter, mens "Knock Knock" er en fengslende drivrocker.

"Die Allright", "Main Offender" og "Hate To Say I Told You So" vinner den tøffe konkurransen om platas høydeunkter- Og hvilke høydepunkter! "Die Allright" er fullt sprut - og energikjør fra første taktslag. Riffa og de kontante trommene slår og hopper mot deg , og allsangrefrenget må definitivt høres:

I filled my pockets now I might as well- Die
'Cause I found the backdoor out of teenage hell- All right
Filled my account cause I might in fact- Die
But I rely on science, yeah to bring me back- All right
I´m gonna die

"Hate To Say I Told You So" er knall! Usannsynlig fete og fengende gitarriff - med noen synth/keyboardlyder - som erstatter det så obligatoriske farfisaorgelet innen garasjerocken, funker som bare det. Låta er herved kåret til en ny garasje/punkrock klassiker! Den innehar alle ingrediensene for å oppfylle disse kravene: De sugende riffene, det kontante drivet, nerven og ikke minst innlevelsen. Det låter tight og samspilt. Kompet er som limt sammen. Sjekk det fyldige men samtidig sylskarpe gitarriffet, som stikker seg fram med jevne mellomrom.

I "Supply And Demand" er et nedstrippa steinalderriff gjennomgangstema, og dette er steinalderrock som virkelig funker! Oppskriften er latterlig enkel: Finne et riff, fyll ut med bass, trommer og en heseblesende skrikende vokalist- og vips: Så har du en knall rockelåt!

Og mens vi snakker om vokalen: Unge herr Howlin' Pelle Almqvist har valgt seg et særdeles passende navn. Ordene spyttes og freses ut med munnen full av innlevelse og attitude. Hør for eksempel tidligere nevnte åpningslåt eller "Main Offender". Almqvist har neppe lært disse vokalteknikkene hos en sangpedagog - enkelte har det bare i blodet! Her er det ikke teknikken som gjelder, men rett og slett feeling.

The Hives har med andre ord skjønt pakka: Poenget er helheten i musikken. Det er altfor mange band i denne sjangeren The Hives vaker i, som bare har noen få bra låter på albumet sitt. Resten fylles opp av anonyme låter med noen småtøffe riff slengt imellom slapp vokal og gitar.

Svenskene er forresten enda bedre live enn på plate.(!) Har du anledning bør du derfor sette av 12. november. Da inntar gutta nok en gang John Dee, denne gangen sammen med noen andre svenske rockere: Hellacopters.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Hives: The Black & White Album

(01.11.07) The Hives har for fjerde gang funnet frem fargestiftene sine. På "The Black & White Album" får de hjelp av blant andre Neptunes virtuoso og stjerneprodusent Pharrell Williams til å blande sine gamle favorittfarger med nye toner. For The Hives blir "Black & White" garasjegrått.


The Hives: Tyrannosaurus Hives

(20.07.04) The Hives er tilbake med mer av det samme. Dessverre er resultatet noe mer blodfattig denne gangen. Holdningene, dramaturgien og knepene er de samme som tidligere, men sangene er glattere og enda mer tilgjengelige nå. Det burde appellere mest til den yngre fansen til The Hives.


Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.


Small Town, Big Time Punkrock

(06.10.00) (Oslo/PULS): Det å komme fra Sverige, ser ut til å være synonymt med å lage bra rock for tida. Peepshows, Hellacopters, The Royal Beat Conspiracy, Strollers, Backyard Babies og "supergruppa" Super$hit 666 er alle navn som oser rock av høy rang. Et band som føyer seg pent inn i denne rekken er kvintetten The Hives, som etter eget utsagn spiller "small town, big time punkrock". Og det er tydelig at det etter hvert er mange nordmenn som har fått ørene opp for denne gruppa. I motsetning til The Royal Beat Conspiracys konsert forrige tirsdag på So What var det folksomt på John Dee, godt og vel en time før konsertstart.


Punkrock i elitedivisjonen!

(05.10.00) (Tromsø/PULS): Det begynner etter hvert å bli ganske trangt i den edleste rock-divisjonen i Norden. The Hives er svenske, og utga en plate tidligere i år som sendte dem rett opp i elitedivisjonen. Når det i tillegg går gjetord om live opptredende deres, forventer man mye når de kommer til Blå Rock. Om de leverte varene? Jo, takk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.