Bill Laswell: Dub Chamber 3
Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.
Helt siden den nå 45 år gamle Laswell inntok New York på slutten av 70-tallet, har han på alle måter vært en sentral spiller innen framdrifta av moderne musikk. I utgangspunktet kommer han fra skjæringspunktet mellom punkens energi og funkens tunge groover, men med åra har han utvida basen sin noe voldsomt.
Når man skal kategorisere en musiker er det vanligvis nok å nevne en sjanger eller to, men i tilfellet Laswell passer alle de følgende betegnelsene godt: Electronica, dark ambient, club/dance, experimental, dub, m-base, prog-rock/art-rock, avantgarde, jazz-fusion, ambient og modern creative. Alt dette i følge nettstedet www.allmusic.com og vi har ingen problemer med å underskrive på noe av dette.
Etter at Laswell produserte og var med og skrev Herbie Hancocks superhit "Rockit" i 1982, tok karriera hans virkelig av. Resultatet var at "alle" skulle ha med seg Laswell på ett eller annet vis - enten som bassist eller produsent, eller begge deler. Artsister som Mick Jagger, Peter Gabriel og Laurie Anderson var blant de som benytta seg av Laswells ekspertise. I tillegg jobba vår mann med egne originale grupper som Material og Last Exit.
I bånn for alt dette og mye, mye mer har alltid Laswells usannsynlige groovy basslinjer ligget. Slik også i dette tilfellet. I tillegg til Molvær har han invitert med seg bassisten Jah Wobble og gitaristen Nicky Skopelitis på komponistsida - ett spor med hver av dem, to med en av Langevågens desidert ledende trompetere. På utøversida er også perkusjonisten Karsh Kale og elpianisten Craig Taborn meget betydelig tilstede på enkelte av spora.
På de fire kutta, som alle er rundt ti minutter lange, er Laswell kredittert som medkomponist og til tross for at det sikkert er de tre tidligere nevnte som har unnfanga musikken, så er nok Laswells bidrag mer enn avgjørende for hvordan sluttresultatet har blitt. Mannen har manipulert både musikken, groovene og lydbildene og satt sitt umiskjennelige bumerke på sluttresultatet. Her er det masse tid og rom for å la musikken utvikle seg dynamisk og organisk, noe som passer spesielt Molvær og hans litt såre og alltid søkende trompettone perfekt.
Denne musikken passer nesten hvorsomhelst - på avanserte dansetilstellinger, på jazzklubber/festivaler og hjemme i stua. Sjøl om dette er et gjennomført studioprosjekt - jeg tviler på om musikerne noensinne har møtt hverandre - hadde det vært en stor opplevelse å få møtt Laswell, Molvær & Co i levende live.
Del på Facebook | Del på Bluesky