Carlos Santana: Divine Light

Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Carlos Santana og John McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten.


Carlos Santana har siden slutten av 60-tallet vært en sentral figur i forskjellige deler av musikkverdenen. Bill Laswell har også vært sentral, dog ikke så lenge og ikke i samme grad blant det store publikum. Når så sistnevnte har tatt for seg en viktig del av Santanas musikk og tolka og remixa den på sitt høyst personlige vis, samtidig som Santanas stemme i stor grad er beholdt, så er det vel neppe overraskende at dette har blitt spennende saker.

Musikken er henta fra de meget originale solo-utgivelsene til Carlos Santana fra 1973 og 1974, "Love Devotion Surrender" i samarbeid med en annen gitarlegende, John McLaughlin, og "Illuminations", med Alice Coltrane som sentral samarbeidspartner. Dette var musikk skapt i kjølvannet av Santanas åndelige "oppvåkning" og oppdagelse av John Coltranes musikk og ikke minst sjel.

Alt dette førte til musikk med en inderlighet og dybde av svært sjelden karakter. Både Coltrane, Dalai Lama og Hazrat Inayat Khan står sitert på CD-omslaget, personligheter som har betydd og betyr mye for Santana. Dessuten har guruen Sri Chinmoy helt siden 1972 vært en stor inspirator, og var avgjort en viktig åndelig veileder for den musikken som ligger til grunn for den reisa vi får være med på her.

Bassist, produsent og studiosjef par excellence Bill Laswell, har altså plukka fritt fra de to nevnte platene. For noen år siden viste han med "behandlinga" si av Miles Davis' musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet at han samtidig som han "tok" den i utgangspunktet geniale musikken i nye retninger, så gjorde han det med den respekt utgangspunktet krevde.

Slik har også Laswell behandla Santana og hans musikk. Hele veien er det Santanas høyst gjenkjennelige og tøffe gitarspill som ligger sentralt i lydbildet. Det er liksom ikke noen grunn til å tukle med det; gitarspillet vi får servert på "A Love Supreme" av både Santana og McLaughlin tilhører evigheten og muligens åndeligheten. Det finnes flere eksempler på det her - dette er kanskje så nær Carlos Santana har kommet sin egen kjerne gjennom hele sin karriere og sitt liv.

Det sies på CD-omslaget at dette er Bill Laswells tolkninger av Carlos Santanas musikk. Det er nok både rett og riktig, men når utgangspunktet er så sterkt og tildels genialt som her, så bruker man både nennsom hånd og finfølelse hvis man er utstyrt med følehorn. Bill Laswells følehorn er mange - og i aller beste stand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carlos Santana i kanonform!

(18.10.21) Kan det komme positive nyheter fra en mann som debuterte som album-artist for godt og vel 50 år siden? Carlos Santana – merk deg navnet!


Santanas stempel

(02.06.12) Han kan faget sitt. Dermed også alle triksa. Fint låter det, uansett!


Santana: Etter den søte kløe kommer den sure svie

(30.10.10) (Bergen/PULS): Gitarlegenden Santana har fremdeles et av verdens mest distinkte gitarsound, men konserten i Vestlandshallen flopper på låtvalg.


Santana: Shaman

(15.11.02) Er det lov å si at jeg aldri har likt Santana - selv om jeg faktisk er gammel nok til å ha vokst opp med hans aller første plate, way back in '69? For meg har det blitt i overkant latin-hei-og-hå, liksom. Jeg har i og for seg ikke noe imot bastskjørt - for all del, det kan være lekkert - men det har blitt for mye kastanjetter for meg. Men "Shaman" er et glitrende stykke musikalsk verk.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Bill Laswell: Dub Chamber 3

(28.07.00) Bassisten, komponisten, lydskaperen og ikke minst produsenten Bill Laswell er blant klodens mest spennende musikanter. Derfor er det helt naturlig at han og Nils Petter Molvær nå samarbeider.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.