Brazz Brothers på den afrikanske stasjon

Brazz Brothers er blant Skandinavias mest originale band. Samtidig er de en gjeng genuine underholdere.


Brazz Brothers / /


Bandet som fortsatt består av de tre brødrene Førde og de to brødrene Tafjord – alle på ymse messinginstrumenter - samt svensken Marcus Lewin på trommer (som har erstatta salige Egil ”Bop” Johansen som gikk bort i desember 1998 på strålende vis), har helt siden slutten av 80-tallet gått gjennom utallige musikalske prosesser. De har simpelthen nekta å bli stående stille; de har vært på en kontinuerlig søken, og er det fortsatt.

Å påstå at bandet er en homogen og sampilt enhet er vel kanskje dette årets understatement så langt. Til tross for at vi har med seks utmerka solister å gjøre, er det soundet av brødrene Brazz tilsammen som er det store kjennemerket til herrene. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe annet band på kloden som låter tilnærmelsesvis slik som Brazz Brothers gjør.

Bandet er så avgjort inne i en av sine mange afrikanske perioder, og mye av det særdeles vakre og melodiske materialet var henta fra bandets seineste cd, #link_1#. Bandets egne folk har skrevet mye av stoffet, men de har også plukka fritt fra den store låtskatten til folk og band som Abdullah Ibrahim og Ladysmith Black Mambazo – vokalframførelsen av deres ”Hey, Hey Beautiful Girl” var virkelig sjarmerende.

Brazz Brothers er kanskje bedre enn noensinne, og har i tillegg til sine heftige musikalske kvaliteter evner i kommunikasjonen med publikum alle har noe å lære av. Det store spørsmålet nå er: Hvor stopper Brazz Brothers-toget nå, den dagen de velger å forlate den afrikanske stasjonen?


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Brazz Brothers: Aquarium

(06.11.01) Etter å ha utforska de fleste kontinent, og henta inspirasjon fra flere kilder enn de fleste musikanter og band, var det vel bare rett og rimelig at The Brazz Brothers - opprinnelig fra ytterst i havgapet på øya Sula på Sunnmøre - gikk undervanns for å finne ny inspirasjon. Helt nytt territorium er det jo heller ikke for de ustoppelige brazzistene.


Brazz Brothers & Kampen - kloden rundt!

(09.08.01) (Oslo/PULS): Regjering & Storting & Jan Petersens kulturminister Trond Helleland - ja, hele kostebinderiet av bevilgende myndigheter - de burde vært tvangsplassert på stoler i Oslo konserthus i går kveld: Hva amatørene i Kampen Janitsjar kan få til! Det jeg forsøker å få sagt, høyt og tydelig, er at landets korpsbevegelse er i ferd med å råtne på rot - og hva hadde Kampen Janitsjar vært uten et titalls skolekorps i Oslo og omegn? Og hva hadde ikke, i neste omgang, to stappfulle konserthus under Oslo Jazzfestival 2001 måttet unnvære? Og hva hadde ikke de elleville seks i Brazz Brothers gått glipp av?!


The Brazz Brothers & Povl Dissing: Aftenvind

(10.11.00) Åge Aleksandersen har levert store bidrag til de siste tiåras musikalske skatt i kongeriket. Også på andre områder har han vært en mer eller mindre frivilig katalysator: I forbindelse med den store og velfortjente hyllesten som blei han til del i 1992, "Æ", fant et eller annet klokt menneske ut at å sette sammen The Brazz Brothers og danskenes usedvanlige tekstformidler Povl Dissing til å gjøre "Lys Og Varme" kunne føre til noe vakkert. Om det gjorde... Brødrene Brazz og Dissing fant hverandre noe så voldsomt og har siden møttes med ujevne mellomrom, bl.a. på Copenhagen Jazzhouse 9.desember i fjor.


The Brazz Brothers minnes Lester Bowie

(11.11.99) - Trompeteren som var musikken,- aldri likegyldig. Satte sin frase alltid til rett tid,- alltid med den tonen og det uttrykket du ikke hadde forventet. Og så utgangen,- mot noe nytt og spennende. Alltid. På vegne av The Brazz Brothers skriver Jarle Førde minneord over Lester Bowie.


The Brazz Brothers: Ngoma

(08.11.99) Noen vil kanskje påstå at undertegnede har ment at det aldri har kommet noen godt ut fra Sunnmøre. Det er beviselig feil, ferske omtaler av far og sønn Molvær i disse spalter, samt diverse hyldninger av brødrene Brazz – alle fra den lille bygda Langevåg, bør være tilstrekkelig. Her følger nok et bevis: Aldri har Brazz Brothers vært mer sprudlende og bedre.


Vossajazz; del 3

(29.03.99) Avslutningsdagen på årets Vossajazz kunne nesten ikke begynt bedre for undertegnede. Come Shine het kvartetten befolket av den ”nye” generasjonen norske jazzmusikere som på forbilledlig vis forbandt jazztradisjonen med et nåtids-uttrykk.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.