The Brazz Brothers: Ngoma
Noen vil kanskje påstå at undertegnede har ment at det aldri har kommet noen godt ut fra Sunnmøre. Det er beviselig feil, ferske omtaler av far og sønn Molvær i disse spalter, samt diverse hyldninger av brødrene Brazz alle fra den lille bygda Langevåg, bør være tilstrekkelig. Her følger nok et bevis: Aldri har Brazz Brothers vært mer sprudlende og bedre.
På de fleste vis er det nesten naturstridig det brødrene Brazz driver på med, og som de gjør så vanvittig bra. Ngoma er nok et kapittel i den sunnmørsk-afrikanske forbindelseslinja, og de tre brødrene Førde og to blad Tafjord, samt den nye svenske-importen, Marcus Lewin på trommer, viser med all ønskelig tydelighet og livsglede hvor universelt språket musikk er.
Brazz Brothers har ved flere anledninger gjesta diverse afrikanske land, spesielt Tanzania. Musikalske og personlige møter har det vært mange av, og fusjonen på det musikalske planet har ført til et helt unikt uttrykk. Fem messingblåsere og en perkusjonist, i tillegg til at de fleste også har tatt i bruk stemmebåndene, har satt et afrikansk tonespråk inn i en setting undertegnede i alle fall aldri har opplevd før.
Herrene har sjøl skrevet eller arrangert all musikken, men har henta både låter og ikke minst inspirasjon fra de afrikanske komponistene og musikantene Abdullah Ibrahim (Sør-Afrika) og Hukwe Zawose (Tanzania). En låt har gutan også plukket fra det fantastiske sør-afrikanske vokalensemblet Ladysmith Black Mambazo, og Brazz Brothers gjør heller ikke skam på Hey, Hey Beautiful Girl med sin meget sjarmerende mannskorvariant.
Ngoma er tilegna Brazz Brothers trommeslager gjennom 12 år, Egil Bop Johansen, som gikk bort i fjor. I hans ånd har dette blitt en heidundrende musikalsk fest der humoren, smilet og seriøsiteten går hånd i hånd. Hans elev og etterfølger, Marcus Lewin, følger elegant i mesterens fotspor, og viderefører Johansens ånd på et strålende vis.
Brazz Brothers er noe så sjeldent som et band som har eksistert i over ett dusin år og som bare har fortsatt å vokse hele tida. Det er absolutt ingenting som tyder på at den utviklinga ikke vil fortsette Ngoma er på mange vis høydepunktet så langt i karriera deres.
NB Eneste minus ved denne pakka har ingenting med musikken å gjøre, men derimot med coveret. Et slikt praktverk, som musikken på alle måter er, blir skjemma av at ingen har orka å lese korrektur på det lille som står skrevet og derfor framstår engelsken som dårlig ungdomsskole-engelsk. Slurv kalles slikt, og burde sjølsagt vært unngått.
Del på Facebook | Del på Bluesky