The Brazz Brothers & Povl Dissing: Aftenvind

Åge Aleksandersen har levert store bidrag til de siste tiåras musikalske skatt i kongeriket. Også på andre områder har han vært en mer eller mindre frivilig katalysator: I forbindelse med den store og velfortjente hyllesten som blei han til del i 1992, "Æ", fant et eller annet klokt menneske ut at å sette sammen The Brazz Brothers og danskenes usedvanlige tekstformidler Povl Dissing til å gjøre "Lys Og Varme" kunne føre til noe vakkert. Om det gjorde... Brødrene Brazz og Dissing fant hverandre noe så voldsomt og har siden møttes med ujevne mellomrom, bl.a. på Copenhagen Jazzhouse 9.desember i fjor.


"Da Jeg Mødte Dig" heter en av de vakreste låtene jeg vet om. Den er skrevet av Dissings meget nære samarbeidspartner gjennom flere tiår, Benny Andersen, og de åtte minuttene og tolv sekundene herligheten varer her er egentlig mer enn nok til å anbefale verket alene. Når vi så i tillegg blir begunstiget med godt over førti minutter til av vellyd både instrumentalt og verbalt - så mange ganger vi enn måtte ønske - ja, da er det helt riktig gjetta at dette er nok et høydepunkt i relasjonene mellom våre to land.

Blant den store hop her hjemme er Dissing forbundet med at kaffen snart er klar - ikke jazzmussisering på høyt nivå. Nå er det heller ingen jazzmusikant i tradisjonell tapning vi har med å gjøre når vi snakker om denne høyst originale verbalkunstneren, men vær trygg: Sjelden oppleves det - og oser det - så mye jazz av en som ikke naturlig faller inn under betegnelsen. Det swinger av mannen som av en glitrende jazzsolist. Dessuten har han det ubeskrivelige som gjør at han nagler deg til det han har å si - han "tvinger" deg til å lytte. Denne egenskapen er ikke mulig å lære seg - enten er man av de få utvalgte som er i besittelse av den, eller så er man ikke det.

På grunn av hjemmebane i Trondheim, Ålesund, Oslo, Stockholm og København hos de sju involverte, så sier det seg, sjøl om empatien er noe så voldsomt tilstede, at samarbeidet må baseres på realtivt sjeldne møter. Ett av disse møtene førte altså til en Danmarks-turné i desember i fjor, og hvis resultatet av de resterende jobbene var på linje med det som skjedde i Dissings hjemby, var det særdeles mye hygge i det yndige land før jul.

The Brazz Brothers, med sin helt spesielle instrumentering og sound; brødrene Helge på trombone, Jan Magne og Jarle Førde på trompet og flügelhorn, og det andre brødreparet Runar på horn og Stein Erik Tafjord på tuba, samt den nye innvandreren Marcus Lewin på trommer, er tilsammen et helt unikt band som med blandinga av lang fartstid, originalitet og stadig lyst og evne til å fornye seg, overrasker og gleder sjøl de mest blaserte.

Tekstene er uten unntak egnet til ettertanke og i besittelse av flere lag, og bedre teksttolker enn Povl Dissing i vår språkverden kjenner ikke jeg til. Benny Andersen har bidratt med tre tekster, i tillegg til kanskje den vakreste og mest utleverende kjærlighetssang jeg har hørt - "Da Jeg Mødte Dig" - den nydelige avskjedssangen "Go' Nu Nat". Dessuten har vår egen, tror jeg, store dikter Rolf Jacobsen skrevet to av tekstene.

Musikken er delvis skrevet av brødrene Brazz samt bl.a.Andersen og Dissing sjøl. I tillegg får vi en meget spesiell versjon av danskenes "nasjonalsang", "Tango Jalousie" av Jakob Gade, som her blir til "Sorte Sol".

The Brazz Brothers har i løpet av sin etter hvert svært lange karriere skapt en hel rekke fantastiske samarbeid: Sammen med gledesstundene med Lester Bowie, er øyeblikkene med Povl Dissing noen av dem som er umulig å glemme. Du verden så flott at de nå også finnes bevart for evigheten!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Brazz Brothers: Aquarium

(06.11.01) Etter å ha utforska de fleste kontinent, og henta inspirasjon fra flere kilder enn de fleste musikanter og band, var det vel bare rett og rimelig at The Brazz Brothers - opprinnelig fra ytterst i havgapet på øya Sula på Sunnmøre - gikk undervanns for å finne ny inspirasjon. Helt nytt territorium er det jo heller ikke for de ustoppelige brazzistene.


Brazz Brothers & Kampen - kloden rundt!

(09.08.01) (Oslo/PULS): Regjering & Storting & Jan Petersens kulturminister Trond Helleland - ja, hele kostebinderiet av bevilgende myndigheter - de burde vært tvangsplassert på stoler i Oslo konserthus i går kveld: Hva amatørene i Kampen Janitsjar kan få til! Det jeg forsøker å få sagt, høyt og tydelig, er at landets korpsbevegelse er i ferd med å råtne på rot - og hva hadde Kampen Janitsjar vært uten et titalls skolekorps i Oslo og omegn? Og hva hadde ikke, i neste omgang, to stappfulle konserthus under Oslo Jazzfestival 2001 måttet unnvære? Og hva hadde ikke de elleville seks i Brazz Brothers gått glipp av?!


Brazz Brothers på den afrikanske stasjon

(26.03.00) Brazz Brothers er blant Skandinavias mest originale band. Samtidig er de en gjeng genuine underholdere.


The Brazz Brothers minnes Lester Bowie

(11.11.99) - Trompeteren som var musikken,- aldri likegyldig. Satte sin frase alltid til rett tid,- alltid med den tonen og det uttrykket du ikke hadde forventet. Og så utgangen,- mot noe nytt og spennende. Alltid. På vegne av The Brazz Brothers skriver Jarle Førde minneord over Lester Bowie.


The Brazz Brothers: Ngoma

(08.11.99) Noen vil kanskje påstå at undertegnede har ment at det aldri har kommet noen godt ut fra Sunnmøre. Det er beviselig feil, ferske omtaler av far og sønn Molvær i disse spalter, samt diverse hyldninger av brødrene Brazz – alle fra den lille bygda Langevåg, bør være tilstrekkelig. Her følger nok et bevis: Aldri har Brazz Brothers vært mer sprudlende og bedre.


Vossajazz; del 3

(29.03.99) Avslutningsdagen på årets Vossajazz kunne nesten ikke begynt bedre for undertegnede. Come Shine het kvartetten befolket av den ”nye” generasjonen norske jazzmusikere som på forbilledlig vis forbandt jazztradisjonen med et nåtids-uttrykk.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.