The Brazz Brothers: Aquarium

Etter å ha utforska de fleste kontinent, og henta inspirasjon fra flere kilder enn de fleste musikanter og band, var det vel bare rett og rimelig at The Brazz Brothers - opprinnelig fra ytterst i havgapet på øya Sula på Sunnmøre - gikk undervanns for å finne ny inspirasjon. Helt nytt territorium er det jo heller ikke for de ustoppelige brazzistene.


De som husker noen få år tilbake vil kunne erindre at The Brazz Brothers tilbrakte en hel del tid undervanns i forbindelse med den hysteriske juleserien Julefergå på TV2. Om det er oppholdet på havets bunn under innspillinga av TV-serien som nå gir seg utslag i den undersjøiske reisa "Aquarium" vites ikke, men åkke som så har det som vanlig blitt ei livsbejaende og sprudlende reise med dette helt særegne bandet.

Tre blad Førde; Helge på trombone, Jan Magne på trompet og flügelhorn og Jarle på trompet, og to blad Tafjord; Runar på horn og Stein Erik på tuba, samt reserve-sunnmøringen - han snakker faktisk kav sunnmørsk når han vil - Marcus Lewin fra Sverige på trommer og perkusjon. På tredje tiåret utgjør Brazz Brothers et unikt kollektiv - med framifrå solister, som låter helt annerledes enn alle andre band på jord. Jeg lover!

Besetninga sier forsåvidt sitt - fem messingblåsere og trommer; det må liksom stamme fra Sunnmøre. Reint bortsett fra at brødrene brazz nesten sjølsagt har funnet fram til sin egen sound, så har de nok en gang også greid å skape et nytt kapittel i si etter hvert meget omfangsrike minnebok. Dette kapittelet er kanskje ikke det mest originale bandet har skrevet eller spilt, men det er likevel et meget godt bevis på at de fortsatt holder koken og utvider sine referanserammer. For et band som har spilt så mye og holdt så lenge sammen, skulle man nesten tro at det var uunngåelig å gå på kjente stier, men The Brazz Brothers har igjen greid å finne fram til upløyd mark - eller uoppdagede undervannsstrømmer, kanskje.

Nå skal ikke det undersjøiske aspektet trekkes for langt når det gjelder hvordan musikken låter. For det første vet både brødrene brazz og vi relativt lite om hvordan det låter der nede, men vi/de kan jo likevel la fantasien få fritt spillerom. Dessuten har de også fått hjelp av lydmanipulator Lasse Marhaug til å lage atmosfæriske lyder til å sette oss i den rette stemninga.

Musikken, som er komponert av Helge og Jan Magne Førde, har på sett og vis et mer moderne uttrykk over seg enn noensinne. Studioteknikk og samplinger er benytta, men for all del: The Brazz Brothers som vi kjenner dem, som et virilt og utagerende firma - de er jo sunnmøringer, ikke sant? - er sjølsagt tilstede, og som alltid syder og koker det rundt dem. Også denne gangen er det mulig å finne spor etter både afrikansk og norsk tradisjonsmusikk, og hele tida har musikken et rytmisk driv som enhver breiflabb vil kunne forholde seg til. Kjæmpegreier!

I levende live er bandet en ganske så unik opplevelse og i den grad det er mulig, greier de stort sett å overføre stemninga til stua. Over hele verden har The Brazz Brothers fått mange venner. Det blir ikke færre etter denne reisa, men om skapningene under overflata får fot av messingen - se det får vi nok vite lite om også framtida. Sjøl om det er sunnmøringer vi har med å gjøre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brazz Brothers & Kampen - kloden rundt!

(09.08.01) (Oslo/PULS): Regjering & Storting & Jan Petersens kulturminister Trond Helleland - ja, hele kostebinderiet av bevilgende myndigheter - de burde vært tvangsplassert på stoler i Oslo konserthus i går kveld: Hva amatørene i Kampen Janitsjar kan få til! Det jeg forsøker å få sagt, høyt og tydelig, er at landets korpsbevegelse er i ferd med å råtne på rot - og hva hadde Kampen Janitsjar vært uten et titalls skolekorps i Oslo og omegn? Og hva hadde ikke, i neste omgang, to stappfulle konserthus under Oslo Jazzfestival 2001 måttet unnvære? Og hva hadde ikke de elleville seks i Brazz Brothers gått glipp av?!


The Brazz Brothers & Povl Dissing: Aftenvind

(10.11.00) Åge Aleksandersen har levert store bidrag til de siste tiåras musikalske skatt i kongeriket. Også på andre områder har han vært en mer eller mindre frivilig katalysator: I forbindelse med den store og velfortjente hyllesten som blei han til del i 1992, "Æ", fant et eller annet klokt menneske ut at å sette sammen The Brazz Brothers og danskenes usedvanlige tekstformidler Povl Dissing til å gjøre "Lys Og Varme" kunne føre til noe vakkert. Om det gjorde... Brødrene Brazz og Dissing fant hverandre noe så voldsomt og har siden møttes med ujevne mellomrom, bl.a. på Copenhagen Jazzhouse 9.desember i fjor.


Brazz Brothers på den afrikanske stasjon

(26.03.00) Brazz Brothers er blant Skandinavias mest originale band. Samtidig er de en gjeng genuine underholdere.


The Brazz Brothers minnes Lester Bowie

(11.11.99) - Trompeteren som var musikken,- aldri likegyldig. Satte sin frase alltid til rett tid,- alltid med den tonen og det uttrykket du ikke hadde forventet. Og så utgangen,- mot noe nytt og spennende. Alltid. På vegne av The Brazz Brothers skriver Jarle Førde minneord over Lester Bowie.


The Brazz Brothers: Ngoma

(08.11.99) Noen vil kanskje påstå at undertegnede har ment at det aldri har kommet noen godt ut fra Sunnmøre. Det er beviselig feil, ferske omtaler av far og sønn Molvær i disse spalter, samt diverse hyldninger av brødrene Brazz – alle fra den lille bygda Langevåg, bør være tilstrekkelig. Her følger nok et bevis: Aldri har Brazz Brothers vært mer sprudlende og bedre.


Vossajazz; del 3

(29.03.99) Avslutningsdagen på årets Vossajazz kunne nesten ikke begynt bedre for undertegnede. Come Shine het kvartetten befolket av den ”nye” generasjonen norske jazzmusikere som på forbilledlig vis forbandt jazztradisjonen med et nåtids-uttrykk.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.