Seven: If You Want To Play (ep)
Lo-Fi indie-pop. Variert, spennende arrangert. I front: En (hovedsakelig) forvrengt, sart-men-likevel-autoritær kvinnerøst.
Seven er Annette Gil (vokal) og Ole Tom Torjussen (trommer). I bandet har de med seg bassisten Alex Engebretsen, gitaristen Lars Bendixby og keyboardisten Espen Blystad.
Bandet er vanskelig å beskrive, liksom vokalisten er det. Annette Gil evner å minne om så ulike artister som Kirsty MacColl og Stina Nordenstam. Det har selvfølgelig med mixen å gjøre, men også med vilje til forskjellig typer uttrykk.
"Bite" ligger først, en sang du muligens har hørt på radio. Den ble lansert som radiosingel et lite halvår før Briskebys "Propaganda". De to låtene har mye til felles, både i stemning, instrumentering og i musikalsk oppbygging. "Bite" er nok hakket mer manisk, og ikke på langt nær så hektende (det skal da også noe til...) - men er en pop/rock-låt som tåler mange gangers gjennomlytting, og som vokser.
Tittelkuttet er en seigere affære; kledd i luftig kassegitar og en diamentralt "motsatt" fuzza bass, i tillegg noe sirkelsaglignende sound (som kan være spilt på gitar og/eller keyboards, hva vet jeg). Nå og da legges det på noen synth/stryker-riff som kunne kledd et a-ha i sine mest majestetiske øyeblikk! Fett nok.
"Smiling" og "Little Girl" er i familie - med hverandre, og med de to første kuttene. Egentlig likner ingen av låtene skikkelig på hverandre, likevel er de... spilt av samme band, om du forstår.
Det ble ikke enkelt dette. Men det var sikkert heller aldri meninga.
Del på Facebook | Del på Bluesky