Cyan Kicks rocker!

Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Første møtet mitt med Cyan Kicks var da de spilte på Rockefeller i mai i år, og da lovte de ei skive senere på året. Og jammen kom det ikke ei sjarmerende skive. Likhetstrekkene med Blind Channel er mange, som at de gir ut ei ny skive annethvert år. Dette er fjerde utgivelsen til finnene som har holdt det gående siden 2016.

Om du liker Blind Channel, The Rasmus eller Bring Me The Horizon vil du digge denne skiva. Finsk poprockmetall er ganske enkelt genialt. Vokalist Susanna Alexandra, gitarist Niila Perkkiö, bassist Leevi Erkkilä og trommis Pietari Reijonen er en energipille på scena, og jammen har de ikke greid å lage ei skive med like mye energi.

Etter konserten laget jeg selvfølgelig ei spilleliste med deres tidligere utgivelser. De tre første skivene er litt mer ujevne, men jeg synes at med «Come Hell, Come High Water» har de virkelig blomstret. Dette er rett og slett ei skikkelig kul skive.

Stemmen til Susanna Alexandra gir skiva det lille ekstra det trenger. Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!

Jeg var skeptisk – men de har fått til en fantastisk cover av «Alone» (Heart, 1987). Noe helt annet enn originalen, og det funker.

«Dancing with Demons» - jeg har danset med mye demoner i mørke skauer. Jeg har en tendens til å ikke komme meg ut i skauen før det nærmer seg solnedgang, og det er enklere å gå i halvmørket enn å huske hodelykt.

Rett og slett ei søt liten skive, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Låtliste: From the Bottom of My Heart // Echo // Middle of a Breakdown // I LOVE U2 // Welcome, Darling // Don't you say I didn't warn you // Flowers // Come Hell, Come High Water // Alone // Dancing with Demons


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks – energisk finsk popmetall

(05.05.25) Finsk rock er ikke som annen rock. Klassisk skolerte cellister speller Metallica råere enn Metallica (Apocalyptica), og i finsk MGP (eller Uuden Musiikin Kilpailu som det heter på godt norsk) finner vi band som The Rasmus, Blind Channel og Cyan Kicks. Årets første, gigantiske overraskelse for min del.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.