Cyan Kicks rocker!

Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Første møtet mitt med Cyan Kicks var da de spilte på Rockefeller i mai i år, og da lovte de ei skive senere på året. Og jammen kom det ikke ei sjarmerende skive. Likhetstrekkene med Blind Channel er mange, som at de gir ut ei ny skive annethvert år. Dette er fjerde utgivelsen til finnene som har holdt det gående siden 2016.

Om du liker Blind Channel, The Rasmus eller Bring Me The Horizon vil du digge denne skiva. Finsk poprockmetall er ganske enkelt genialt. Vokalist Susanna Alexandra, gitarist Niila Perkkiö, bassist Leevi Erkkilä og trommis Pietari Reijonen er en energipille på scena, og jammen har de ikke greid å lage ei skive med like mye energi.

Etter konserten laget jeg selvfølgelig ei spilleliste med deres tidligere utgivelser. De tre første skivene er litt mer ujevne, men jeg synes at med «Come Hell, Come High Water» har de virkelig blomstret. Dette er rett og slett ei skikkelig kul skive.

Stemmen til Susanna Alexandra gir skiva det lille ekstra det trenger. Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!

Jeg var skeptisk – men de har fått til en fantastisk cover av «Alone» (Heart, 1987). Noe helt annet enn originalen, og det funker.

«Dancing with Demons» - jeg har danset med mye demoner i mørke skauer. Jeg har en tendens til å ikke komme meg ut i skauen før det nærmer seg solnedgang, og det er enklere å gå i halvmørket enn å huske hodelykt.

Rett og slett ei søt liten skive, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Låtliste: From the Bottom of My Heart // Echo // Middle of a Breakdown // I LOVE U2 // Welcome, Darling // Don't you say I didn't warn you // Flowers // Come Hell, Come High Water // Alone // Dancing with Demons


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks – energisk finsk popmetall

(05.05.25) Finsk rock er ikke som annen rock. Klassisk skolerte cellister speller Metallica råere enn Metallica (Apocalyptica), og i finsk MGP (eller Uuden Musiikin Kilpailu som det heter på godt norsk) finner vi band som The Rasmus, Blind Channel og Cyan Kicks. Årets første, gigantiske overraskelse for min del.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.