Apocalyptica: Metallica på cello
Bare i Finland kan en klassisk utdanna cellistkvartett finne ut at de skal bli et Metallica tribute band, gi ut ei skive der de spiller åtte Metallica-låter fordi “noen” i et plateselskap tenkte det hadde vært morsomt - for så å oppnå massiv internasjonal suksess.
Apocalyptica / Sentrum Scene / 23/01/23
De som har vært på konsert med meg vet at jeg blir ekstatisk om jeg ser en kontrabass på scenen. Jeg synes at det er et av de råeste instrumentene som finnes i de rette hender. Mats Eilertsen (som spilte med Bendik Hofseth) er et klassisk eksempel på musikere som vet hvordan rocke det største strengeinstrumentet.
Likevel er det celloen som er mitt favorittinstrument. Italienske Laura Bisceglia, som pleier dele scene med Teho Teardo (og Blixa Bargeld) er fantastisk i så måte, og celloen hennes er vakker som et kunstverk! Men lydene som de dyktigste greier frembringe fra en cello gir gåsehudgaranti for min del.
Celloene til Eicca Toppinen, Perttu Kivilaakso og Paavo Lötjönen er ikke like vakre å se på. Derimot er det de får til av lyder helt i verdensklassen. Som jeg har skrevet før; av og til trenger man bare bass og trommer og trommis Mikko Sirén holdt stødig tempo når det trengtes. Men dette var celloens kveld.
“Vi ga ut ei instrumentalskive rett før lockdown (Cell-O, fra 2020)” forteller Toppinen. “Hvor mange har hørt den?” - halve publikum jubler. “Og dere andre, hvorfor har ikke dere hørt den???”
At de hadde med seg Franky Perez på vokal – det eneste jeg hadde ønsket meg annerledes i går var “Bittersweet”. Jeg tror at den hadde vært helt rå med Perez på vokal, kanskje enda bedre enn Ville Valo. At de fikk han inn som fast vokalist i 2015 var et smart trekk, men det var celloene som sang mest i går.
Apocalyptica med vokal er fantastisk, men det er i instrumentallåtene det grøsser i meg over hvor vakkert det er. Hvem som helst kan synge, men å traktere en cello på den måten, det er rett og slett kunst av en annen dimensjon.
Dette var en festkveld som mange hadde gledet seg til og ut fra kommentarer etter konserten (og på toget hjem) å dømme, var det ingen klager å høre. Sentrum Scene var nesten fullt, og den intense energien fra scenen forplantet seg hos publikum og tilbake. Da de dro i gang med “Nothing Else Matters” stoppet de litt opp, for det var en rungende allsang som jeg ikke tror noen hadde forventet.
Jeg fikk et massivt flashback da jeg gjenkjente “Killing In The Name” med Rage Against the Machine. Min aller første konsert på Sentrum var nettopp Rage – 1. februar 1993. Jeg har straks 30 års jubileum på Sentrum! Det er ganske sprøtt å tenke på. Først som publikummer, siden som dørvakt, billettør og rigger, og nå som presse.
Alle de fantastiske artistene som jeg har hatt gleden av å se. Alle glisene fra scenen med band som storkoser seg. Det ble et øyeblikks mimring med hundrevis av konserter. Og blant dem tror jeg gårsdagens konsert helt klart havner blant topp ti.
“You know we're classical bastards!” roper Toppinen (som i år kan feire at det er 30 år siden han og tre andre klassiske cellister startet Apocalyptica) - og vi jubler. Vi får ikke nok. Det er ikke mulig å mette kveldens publikum. Jeg tror kanskje bandet sjøl ble litt overveldet over responsen? Medleyen som til slutt fører oss til “Dovregubbens Hall” er et fyrverkeri, og Grieg sjøl hadde nok blitt revet med av den absolutte galskapen de greier å få inn i en allerede heftig låt.
“Du må slutte å skrive konklusjonen først” formante jazzkompisen for et par uker siden. Okei da, svarte jeg, for konstruktiv kritikk skal man alltid lytte til. “Jeg vil først lese oppbygningen, og så vite hva du synes!”
Det jeg synes, er at 2023 tegner til å bli et ekstraordinært konsertår for min del - og da tenker jeg også sammenlignet med normalår. Det er så mange fantastiske artister som skal gjeste Norge i år. Likevel mistenker jeg at Apocalyptica med gårsdagens festaften har lagt listen rimelig høyt for de konsertene som har tenkt å toppe denne.
Setliste: Ashes of the Modern World, Grace, I'm Not Jesus, Not Strong Enough, Rise, En Route to Mayhem, Shadowmaker, I Don't Care, Nothing Else Matters, Inquisition Symphony, Seek & Destroy, Farewell, In the Hall of the Mountain King
Del på Facebook | Del på Bluesky