The Rasmus som reinspikka pop?
Rise åpner med «Live and Never Die» som hadde passet veldig bra som musikken i sluttscenen/rulletekstene til en "Thelma and Louise" der damene overlever og strener avgårde fra bilen, vel vitende om at de er frie. Hvilken knallstart!
Jeg må bare få si det: Av en eller annen merkelig grunn håper jeg alltid at tekstene til The Rasmus ikke er selvbiografiske. Og jeg lurer veldig på om Lauri Ylönen og Robin Finck deler hårtips. Utover det så vet man i grunnen hva man får med The Rasmus. Jeg er litt usikker på om de fortsatt bør kalles et rockeband, for dette begynner å nærme seg reinspikka pop, synes jeg. (Helt enig! Men jeg liker det! –Red)
Dog har jeg som kjent litt underlige syn på genre og sånt.
Men etter fjerde gjennomlytting (skiva varer fra Schrader på Nesodden til Kroer dersom det er glatt og folk kjører veeeeeeeeeeeldig forsiktig) er jeg enig med meg selv om at «Rise» er ei rocka popskive. Ikke sånn grell "norsk syngedame som synger på innpust fordi det er skikkelig mote og høres helt grusomt ut og dessuten er låtmaterialet elendig", men en skikkelig deilig popskive, en som hadde holdt deg på dansegulvet på diskoteket og alle hadde kost seg.
Litt usikker om det fortsatt finnes diskotek?
Her er ingen «You Got It Wrong» («Black Roses», 2008), men «Rise» er ei jevnere skive. Den er morsom og sprek, en snerten liten sportsbil midtsommers på tørre og fine veier.
«Fireflies» er den beste låta. Spenstig, interessant - der jeg alltid håper The Rasmus skal finne ut at de vil være. Det er lov å drømme? «Bittersweet», Apocalypticas duett mellom Ville Valo og Ylönen viser jo at fyren har en fantastisk stemmeprakt som han ikke får vist godt nok, synes jeg (jeg håper Apocalyptica spiller den når de gjester Norge i januar).
Jeg må innrømme at det er vanskelig å sitte stille mens jeg skriver og har den på i bakgrunnen. Rytmene er der. The Rasmus er et dyktig band. MGP-låta «Jezebel» rocker og låter absolutt ikke som noen MGP-låt (de endte vil sånn ca. midt på treet). «Written In Blood» har en blodharry titteln men låta er ganske kul.
«Evil» er en vakker avslutning der Ylönen sin stemme virkelig kommer til sin rett. Mye bra ved låta, men den når ikke helt opp. Don't let me fall in love again, my heart is evil; My heart is evil, evil - neineinei. Ikke for det, dersom alt er selvbiografisk så bør han kanskje ta sine egne råd og droppe de psykotiske damene?
Del på Facebook | Del på Bluesky