Imponerende dansk (!) progmetall!
Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.
Av de nordiske landene, er det Danmark som scorer lavest på lista over «band jeg har hørt mye på». Gasolin’, Volbeat, The Savage Rose og D-A-D er nok de jeg hadde greid å nevne, og felles for dem er at jeg har hørt lite på dem og at det er lenge siden sist.
I motsetning til festivalkompisen som gjør dypdykk i alle nye band på festivaler han skal på, liker jeg å overraskes. Så var det disse algoritmene, da, som hyler om at jeg må lytte til Defecto fordi de skal spille på Spetakkelfestivalen etter In Vain og før Seigmen.
Dansk melodisk progmetall. Underlig nok har de bare spilt i Norge én gang tidligere (Norway Rock Festival, ’19) og er tilsynelatende ukjent i den norske proggruppa jeg er medlem av. Jeg må innrømme at jeg skjønner ikke helt hvorfor, for etter at jeg hørte «Echoes of Isolation» tok det kort tid før hele diskografien var lastet ned og satt på repeat. Litt over fire timer varer den.
Skiva åpner med den smått majestetiske instrumentalen «The Unravelling». Noen beskrev en gang prog som «flinkismusikk, der musikerne er mer interessert i å høre seg sjøl spelle enn hvorvidt publikum liker det». Jeg vet om noen band som passer utmerket inn i den definisjonen. Defecto er ikke blant dem. Visst er de flinke, men det er ikke et kjedelig sekund her.
Dette er fjerde studioskiva til Nicklas Sonne (vokal, gitar), Frederik Møller (gitar), Mikkel Christensen (trommer) og Thomas Bartholin (bass). I tillegg har de en EP, og samarbeidet med Aarhus Symfoniorkester har også resultert i en utgivelse. Men «Echoes», da. En sjelden gang i blant, får alle låtene på ei skive favorittstjerna ved første gjennomspilling. Sist var nok In Vains «Solemn» (2024), og jeg hadde ikke ventet at et dansk, (for meg) ukjent progmetallband skulle få samme æren.
Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting. Godt tempo hele veien og aldri et kjedelig sekund. Låtene utvikler seg hele tiden og det er en fryd å lytte til.
Når du først har blitt hekta på denne skiva, gå videre til «Nemesis» (2017) og kom deg til Larvik neste fredag, for det er kanskje et par billetter igjen. Allerede før jeg har sett dem der, tror jeg at jeg gleder meg til å se dem på en større scene i Oslo. Håpet er hvertfall at de snart kommer tilbake!
Låtliste: The Unraveling // Eternal Descent // Sacred Alignment // Eclipsed by the Void // Heart on Fire (feat. Stig Rossen) // Quantum Abyss // Through Cloak and Bones // Shattered Reality // Echoes of Isolation
Del på Facebook | Del på Bluesky