Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Louien - gjerne enda mer intimt

Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Louien / Øyafestivalen / 10.08.24


Da Louin spilte på Loaded i fjor, syntes jeg det var hakket for rolig, for traust, for lite av det som er viktig. Mye har skjedd for henne det siste året, og det vi fikk servert i dag var verken rolig eller traust.

I mars slapp hun «Every Dream I Ever Had» og Arild mente at den var «Vel gjennomtenkt, vel strukturert, behagelig å lytte til» - og jeg er så enig. Fortsatt sløyt og behagelig, men med en helt annen kraft i stemmen enn i fjor.

Louien har med seg både cello og fiolin, og et meget sterkt band. I dag funka det på alle fronter, og jommen fikk hun ikke lurt frem sola litt også.

Men jeg har fortsatt lyst til å se henne på en mer intim scene, en høstkveld, med et glass rødvin og en skål peanøtter, om noen var i tvil.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Das Body tåler å komme frem i lyset

(15.08.24) «Vi er vant til mindre og mørke klubber, så kom litt nærmere!»


Pulp gav alt - og det var nesten nok

(13.08.24) Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.


IDLES - som ville dyr på Sirkus

(13.08.24) Med tunge skyts avsluttet britiske Idles Øyafestivalen og Sirkus-scene, med et tydelig bevis på at bandet er en av rockens absolutt ypperste aktører.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


André 3000: Keiserens nye klær!

(12.08.24) But I respect the hustle …


Veronica Maggio - the girl next door

(12.08.24) Lørdagen på Øya kunne ikke fått en bedre åpning enn Veronica Maggio.


Sivert Høyem - kan du den om Marily Monroe og potetsekken?

(12.08.24) Sivert Høyem har vært en institusjon i norsk musikkliv i snart tretti år. Første gang jeg så ham live var med Abbey’s Adoption, kanskje på Elm Street, kanskje et annet sted, og siden har det blitt mange konserter med Madrugada. Jeg tror aldri jeg har opplevd at han har hatt en «dårlig dag på jobben».


Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Polly gives a cracker

(09.08.24) Polly Jean Harvey med band ga en fantastisk konsertopplevelse på Øya som vi sent vil glemme. Denne konserten hadde nemlig det aller meste en kan forvente og håpe på.


The Kills tok ladegrep … etterhvert

(09.08.24) Pop-punkerne hadde nok ikke til hensikt å verken drepe stemningen eller skyte med rødfis, men det tok tid før stemningen meldte sin ankomst.


Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Hvorfor opererer Louien nærmest i det skjulte?

(12.03.24) Det begynner å bli trangt der nå, i landskapet midt mellom americana og pop.


Loaded: Laidback Louien

(13.06.23) Louien var sløyt og rolig og behagelig men det ble nesten litt for rolig og stille. Og var vokalen mikset litt lavt? Det låt litt spinklere enn på innspilling.


Med Louien er Loaded 2023 ferdig booka

(21.04.23) Festivalen som starta opp i fjor, følger i egne fotspor. Her er det musikalsk kvalitet fra ende til annen.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.