Hvorfor opererer Louien nærmest i det skjulte?

Det begynner å bli trangt der nå, i landskapet midt mellom americana og pop.


Live Miranda Solberg – Louien - har til nå to EPer og ett album på samvittigheten. Debuten i langspillklassen, «None Of My Words», kom i 2019.

Det er vanskelig ikke å sammenligne henne med The Northern Belle, spesielt når de gir ut album samtidig. La meg si det sånn – Stine Andreassen kunne uten videre vært vokalist i komposisjonene til Louien, på samme måte som Live Miranda Solberg ville sklidd sømløst inn i The Northern Belle.

Noen vil mene Louien ofte serverer søtladen pop, som i «Hours». Enig – men det låter veldig fint! Og «Please» har hitpotensiale så det holder. Klassisk pop med akustisk piano og strykere.


«Quite Like This»? Som å sveve vektløs på skyer. Ekstremt velkomponert, på alle vis.

Hun skriver vakre sanger, og synger deilig uanstrengt. Dette koster henne liksom ingen ting.

Hvis noen likevel skulle komme til å tro at jeg mener dette er popmusikk av typen «inn av det ene øret, ut av det andre», så iler jeg til med et dementi. Louien representerer en stolt tradisjon innen popmusikken. Vel gjennomtenkt, vel strukturert, behagelig å lytte til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Louien - gjerne enda mer intimt

(12.08.24) Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Loaded: Laidback Louien

(13.06.23) Louien var sløyt og rolig og behagelig men det ble nesten litt for rolig og stille. Og var vokalen mikset litt lavt? Det låt litt spinklere enn på innspilling.


Med Louien er Loaded 2023 ferdig booka

(21.04.23) Festivalen som starta opp i fjor, følger i egne fotspor. Her er det musikalsk kvalitet fra ende til annen.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.