Hvorfor opererer Louien nærmest i det skjulte?

Det begynner å bli trangt der nå, i landskapet midt mellom americana og pop.


Live Miranda Solberg – Louien - har til nå to EPer og ett album på samvittigheten. Debuten i langspillklassen, «None Of My Words», kom i 2019.

Det er vanskelig ikke å sammenligne henne med The Northern Belle, spesielt når de gir ut album samtidig. La meg si det sånn – Stine Andreassen kunne uten videre vært vokalist i komposisjonene til Louien, på samme måte som Live Miranda Solberg ville sklidd sømløst inn i The Northern Belle.

Noen vil mene Louien ofte serverer søtladen pop, som i «Hours». Enig – men det låter veldig fint! Og «Please» har hitpotensiale så det holder. Klassisk pop med akustisk piano og strykere.


«Quite Like This»? Som å sveve vektløs på skyer. Ekstremt velkomponert, på alle vis.

Hun skriver vakre sanger, og synger deilig uanstrengt. Dette koster henne liksom ingen ting.

Hvis noen likevel skulle komme til å tro at jeg mener dette er popmusikk av typen «inn av det ene øret, ut av det andre», så iler jeg til med et dementi. Louien representerer en stolt tradisjon innen popmusikken. Vel gjennomtenkt, vel strukturert, behagelig å lytte til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Louien - gjerne enda mer intimt

(12.08.24) Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Loaded: Laidback Louien

(13.06.23) Louien var sløyt og rolig og behagelig men det ble nesten litt for rolig og stille. Og var vokalen mikset litt lavt? Det låt litt spinklere enn på innspilling.


Med Louien er Loaded 2023 ferdig booka

(21.04.23) Festivalen som starta opp i fjor, følger i egne fotspor. Her er det musikalsk kvalitet fra ende til annen.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.