Veronica Maggio - the girl next door

Lørdagen på Øya kunne ikke fått en bedre åpning enn Veronica Maggio.

Veronica Maggio / Øyafestivalen / 10.08.24

Av Siri Bjoner // 12.08.24

Sverige har lang erfaring med spretten, bra popmusikk. Hvert tiår har hatt sin internasjonale superstjerne: Søttitallet hadde ABBA, åttitallet Roxette, nittitallet Ace of Base, nulltallet sikkert Lisa Ekdahl, Robyn sånn ca. på titallet, og nå på tyvetallet har vi Veronica Maggio.

«Åpningskonserten lørdag er jo alltid den beste, du bare må dit!» Kunsterinnen har mange Øyafestivaler under beltet, og slike tips er bra for en som er der for aller første gang. Dog er dette visstnok ikke nødvendigvis helt sant, ifølge en medfotograf, men Tøyenparken er rimelig full før første konsert på lørdagen.

Egentlig begynte Veronica Maggio å synge i 2006, og kan dermed hive tre tiår under beltet, selv om hun ifølge Odd Inge fortsatt var «noe umoden» i 2010.

Umoden kan hun ikke sies å være i dag.

Maggio har gode låter, dyktige musikere og en bra stemme. Låtmaterialet er så variert at det aldri blir kjedelig eller monotont. Ikke minst har hun en sprudlende, leken "girl next door" scenepersonlighet.

Hun skravler mellom låtene, forteller personlige historier, responderer på plakatene publikum har tatt med seg, spretter rundt på scenen, smiler og ler og er i det hele tatt en super entertainer. Hun har appell til både unge og godt voksne. Massivt med allsang er det selvfølgelig også.

«Får vi spela lite till? Vi vill så garna spela lite mer för er!»

Kan festivalens siste dag få en bedre start? Neppe!

Men hva er egentlig greia med rutete flannelskjorter?

Del på Facebook | Del på Bluesky

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.

(12.08.24) Sivert Høyem har vært en institusjon i norsk musikkliv i snart tretti år. Første gang jeg så ham live var med Abbey’s Adoption, kanskje på Elm Street, kanskje et annet sted, og siden har det blitt mange konserter med Madrugada. Jeg tror aldri jeg har opplevd at han har hatt en «dårlig dag på jobben».