Kajsa Balto – på vei til å bli norsk mester i Sápmi

Det er noe med det samiske. Nært – men likevel så fjernt. Helt annerledes.


Vi skal ikke skryte på oss at vi har fullt grep om hva som skjer i musikklivet i Sápmi. Likevel vil vi påstå at vi er anelsen bedre orientert enn folk som mener at samisk musikk = Mari Boine.

Les bare hva vi har skrevet om Isák og Kari Heimen. Og vi oppdaga faktisk Kajsa Balto da hun ga ut et feiende flott julealbum for tre år siden.

De er kanskje mer ute på veien etter pandemien? I hvert fall låter de mer som et konsolidert band i 2024. Gitaristen David Alexander Sjølie kjenner jeg fra samarbeidet med Ellen Andrea Wang. Jakop Janssønn (slagverk) veit jeg lite om, likeså Ragnhild Tronsmo Haugland (cello).

Men hvilken kvartett de har blitt – med vokalisten Kajsa Balto i front.

Det er ikke vanskeligere å beskrive denne musikken enn å si nordic noir. Tenk at vi må ty til engelsk og fransk for å gi et relevant bilde av musikk som har sin opprinnelse i Sápmi!

Sammen skriver medlemmene i bandet vidunderlige låter, og den som tror en cello bare kan brukes som element i en strykekvartett må tro om igjen. Det aller meste på dette albumet går stille og rolig for seg, men se ikke bort fra en cellist som kunne gjort en gjesteopptreden i Metallica!

Jeg aner ikke hva Kajsa Balto synger om; ergo må jeg oppleve det vokale på linje med et hvilket som helst instrument. Men jeg tror hun har mye på hjertet. Den nærmeste betegnelsen jeg kommer, er følsomt.

Om jeg så langt ikke skulle ha gjort det krystallklart: Dette er moderne, samisk musikk på sitt aller ypperste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Kajsa Balto

(11.06.23) Kajsa Balto blander moderne pop med nordsamisk tradisjonsmusikk. Vår minireporter lot seg begeistre.


Storslått, samisk jul!

(09.12.21) Skal du velge deg ett julealbum i år? Se til Sápmi.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.