Storslått, samisk jul!

Skal du velge deg ett julealbum i år? Se til Sápmi.


Kajsa Balto er født og oppvokst i Oslo, men på farsida har hun røtter i Karasjok. Far Balto har all grunn til å være stolt av sin datter, for hun har lagd et oppsiktsvekkende fint julealbum.

«Sami Christmas – Sámi Juovllat» kommer bare uker etter at Heimen ga ut «Historier – Vi hentes hjem». Noen vil spørre hvorfor de skal settes i bås eller sammenlignes – bare fordi de synger samisk, liksom? Blir ikke det som å sette Taylor Swift og Foo Fighters i samme bås, rett og slett fordi de synger engelsk?

Sånn er det selvfølgelig ikke, av den enkle grunn at samene – de som snakker samisk – er et urfolk. Og urfolk har mye til felles, langt utover språket. Ikke minst i musikken, og framfor alt i de dype røttene i den samiske kulturen. Hør på Mari Boine, Kari Heimen og Kajsa Balto – og videre argumentasjon blir overflødig.

Kajsa Balto har et fast band bestående av Karoline Bjørhei (trommer), Aleksander Sjølie (gitar) og Ragnhild Tronsmo Haugland (cello). På dette albumet styrkes de av strykerne i Arktisk Filharmoni.

Tittelkuttet åpner albumet – en salme skrevet av den finske komponisten Erik Gustaf «Erkki» Melartin (1875-1937) i samarbeid med tekstforfatteren Karl Gustaf «Larin-Kyösti» Larson (1873-1948). Disse herrene hadde neppe sett for seg versjonen Kajsa Balto presenterer!

Er det lov å spille inn «O helga natt», etter Jussi Björling? Ja, det er det faktisk – når det gjøres sånn:

Noen av sangene har Balto signert sjøl, men vi får også noen tradisjonelle julesanger - og alt framføres i samisk språkdrakt. «Deilig er jorden» blir for eksempel til «Hávski lea aenan», nydelig framført med en slags harpe som tyngdepunkt i akkompagnementet. «Jeg er så glad hver julekveld» blir til «Dál juovlabiellut skájadit», nakent orkestrert – som om Daniel Lanois satt ved spakene.

Buorit juovllat!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kajsa Balto – på vei til å bli norsk mester i Sápmi

(19.05.24) Det er noe med det samiske. Nært – men likevel så fjernt. Helt annerledes.


Miniøya: Kajsa Balto

(11.06.23) Kajsa Balto blander moderne pop med nordsamisk tradisjonsmusikk. Vår minireporter lot seg begeistre.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.