Heimen: Samisk og norsk – norsk og samisk

Her kommer ei plate som forteller historia om den skandaløse fornorskinga samene i generasjoner ble offer for.


En gang for lenge siden kjente vi bare til Mari Boine som samisk artist. Så kom Mattis Hætta og vant Grand Prix – og siden har det blitt mye laurbær for samene i Eurovision Song Contest.

Kari Heimen går mye lenger tilbake i historia. Med sine sanger tar hun et oppgjør med fornorskinga helt siden 1800-tallet. Men hun avslutter i godt lune. Glad, stolt, forsont, samisk, og norsk – «Vi hentes hjem».

Det handler om flere generasjoner familiehistorie, innpakka i moderne musikalsk språkdrakt. Kari Heimen synger (tidvis joik) og slår trommer. Terje Storvig spiller gitar, Christoffer Nicolai Mathisen spiller bass. På to-tre låter får Kari hjelp av Frode Fjellheim ved sangmikrofonene.

Låter det «samisk»? Nja … vel – ja. Men det er liksom litt av poenget med dette prosjektet at det er mulig å være både samisk og norsk – og norsk og samisk. Musikken står i stil med budskapet. Heimen låter muligens «fremmed», men mest av alt som en moderne trio.

Verdensmusikk? Nei, det begrepet har vi for lengst gravlagt her i PULS. «Folk» er et mye bedre begrep – enten det handler om amerikansk, irsk eller samisk orientert musikk. Men det kan kanskje ha noe for seg å si at urfolkenes musikktradisjon har noe felles? Kan hende vår utmerkede gjesteskribent, sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen kunne ha et og annet på hjertet i dette spørsmålet?

Heimen er i så fall et aktuelt sted å starte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.