Samisk fra Isák? Electro-pop.
Ella Marie Hætta Isaksen vant «Stjernekamp» i 2018. Du kan mene hva du vil om den konkurransen – for den saks skyld om konkurranse i musikk i det hele tatt – men man vinner ikke «Stjernekamp» uten å kunne synge.
Hun fronter trioen Isák. De debuterte med «Ealán» i 2019. Et samisk band? Ja, de er jo det - fordi de har samiske aner. Likevel er merkelappen «samisk» omtrent like opplysende som «britpop». Electro-pop er vel greit nok, eller hva?
I denne sjangeren gjør de sine saker bra. Produsent Daniel Eriksen og trommeslager Aleksander Kostopoulos veit hva de holder på med. Og med Ella Marie i front har de et stikkvåpen som kan avvæpne de fleste.
I mine ører låter det ofte alt for statisk. Hør «I’ll Do My Best», og jeg tror du forstår hva jeg mener. Det er noe med denne sjangeren som minner meg om trommemaskin-helvete fra ’80-tallet. I dag ligger «hemmeligheten» ofte i en stakkato synth-bass; like enerverende som bassen i store deler av vestkyst-jazz/rocken. Men jeg innser selvfølgelig at dette er snakk om smak og behag. Jeg er altså ikke der.
Har Isák no å by på, ut over det samiske innslaget? Ganske mye – men alt er sjelden mer enn bare helt OK. Men de lager «fengende» musikk, det skal bandet ha. Hvilket jo er hele vitsen med mye popmusikk. I så måte er tittelkuttet et utmerka visittkort.
Og «Ain Du» kan være en god illustrasjon:
Ella Marie Hætta Isaksen synger fantastisk fint. Hør spesielt på «My Love» og «Nama». Men kanskje liker jeg best den reine instrumentalen «Hilat»?
Isák
Roasut
Little Big Music
Del på Facebook | Del på Bluesky