Akkurat sånn vi liker å få det servert, Spidergawd!
Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.
Jeg har visst blitt rimelig altetende musikalsk, dog har jeg også favorittgenre. Jeg danset øverst i en firemeters stige til Alice Cooper i sommer, jeg gleder meg som en unge til den nye skiva til Judas Priest – og ikke minst å se dem på Tons of Rock neste år! - og storkoste meg på Deep Purple på Tons of Rock i fjor.
Da skjønner du kanskje allerede hva jeg synes om Spidergawd sin nyeste utgivelse? Dette er klassisk rock. Dette er bra klassisk rock. Lista legger de fra første låt, “Sands of Time”.
Sju skiver på ti år. Supergruppa fra Trondheim – og dette må kunne kalles ei supergruppe – ble startet av Per Borten (Cadillac og Moving Oos) på gitar og vokal, Bent Sæther (Motorpsycho) på bass, Rolf Martin Snustad (Hopalong Knut) på saksofon og Kenneth Kapstad (Monolithic and Motorpsycho) på trommer. Sæther har siden forlatt bandet og blitt erstattet med Hallvard Gaardløs og Brynjar Takle Ohr (Bare Bare Band, Bare Egils Coverband, El Doom & The Born Electric, Ikke Bare Bare Egil Band Band, El Cuero) har blitt med på gitar for å få mer gitar (og det høres!)
Lina syntes "VI" var “greit å tørke støv til”. "VII" er mer “trave gjennom Oslos gater en høstmørk kveld på vei til en eller annen konsert”. Pulsmåler'n var fornøyd med tempoet jeg holdt. Jeg tror denne også funker bra til videre maling av hus neste sommer.
Konserten på Rockefeller i januar 2022 omtalte vi sånn her i PULS: “Klassisk hard-høy-vakker-rock. Vi får også formidabelt gode Kenneth Kapstad på trommer + en stormtropp av gode musikere i alle ledd - som sammen gjør livet litt bedre på dag sånn ca. 670 av pandemien.”
Jeg må innrømme at jeg gleder meg stort til sleppefesten i februar neste år. Dersom bandet har en brøkdel av energien fra scenen som de fremviser på skiva, blir det svett, svett, svette og salen bør være rimelig smekkfull av øldrekkandes rockere.
Selv om jeg nevner klassiske artister, er dette også bandet for deg som liker Kvelertak - for de har det samme grunnlaget: Interessant låtoppbygning, variasjon, rått gitarspell og trommer og vokal og energien, energien!!!
Med saksofon. Og gitarsoloer. Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.
Når jeg er ferdig med bunken som skal anmeldes er det ikke utenkelig at jeg lager meg en lengre spilleliste med alle utgivelsene deres. Jeg antar resten av skivene er som denne: Solid rock - verken banebrytende eller original, men av og til vil man bare ha noe som er enkelt og ukomplisert, som gir deg akkurat det du ønsker.
Og om det blir road trip på meg til Trondheim for å se Alice Cooper, så tipper jeg at det blir bra musikk å kjøre til. 55 låter, 4t 32m, det er hjemmefra til Tynset, det. Resten av veien får det bli Alice!
Del på Facebook | Del på Bluesky