Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Åttende Spidergawd-skive, og den heter ikke VIII? Lettere bekymringsfullt. At coveret illustreres med et passe psykedelisk bilde, med tre vesener som ser ut som de er inspirert av både «American Gothic» og øyeeplet til The Residents, bekymrer også litt.

Bare litt. Spidergawd er så solide musikalsk at de neppe gir ut noe som er halvferdig eller kvartdårlig. Trondheimskvintetten har holdt det gående siden 2014, og har etter hvert fått en solid fanskare i inn- og utland.

Inspirasjonen er fremdeles hardrock og heavy fra seksti- til åttitallet, men de har modernisert det og innspillingsteknologien er selvfølgelig langt bedre enn da. Som jeg lovet etter å ha hørt på «VII», laget jeg en spilleliste med alt tidligere materiale, og «From Eight to Infinity» legger seg pent inn i rekken.

Første skiva hadde seks låter, andre hadde ni, og siden har det vært åtte låter på hver av skivene. Fem timer ti minutter. Jeg setter stadig mer pris på artister som ikke gir ut fyllmasse. Ingen låter som jeg hopper over, eller har sletta fra spillelista. Det skjer ikke ofte! Men her er det så stor variasjon og det er så himla bra og musikerne leker seg så resultatet blir bare rått.

Norges beste supergruppe legger ut på en sprek Norges-turné som begynner førstkommende fredag, og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg lover tenner i tapeten og hæla i taket, øl i håret fra dansende rockere og en heidundranes kveld. Jeg storkoste meg i hvert fall på Rockefeller i fjor, og gleder meg til de kommer tilbake.

Solid fra Per Borten (vokal, gitar), Brynjar Takle Ohr (gitar), Hallvard Gaardlos (bass), Kenneth Kapstad (trommer) og Rolf Martin Snustad på saksofon.
Jeg syntes at «VII» var «road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang». Med den politiske situasjonen i mente, er denne skiva kanskje mer '10 fiolett SRT-8 Hellcat nedover autobahn?

Og det er i grunnen bare å glede seg til neste kapittel!

Låtliste: The Grand Slam // Revolution // One In A Million // Confirmation // 200 Miles High // The Hunter // The Ghost Of Eirick Raude // Winter Song


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spidergawd - noen bedre?

(12.11.25) Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?


De shower og skravler - solide Spidergawd

(19.02.24) Publikum var fornøyd, bandet var fornøyd, jeg var fornøyd


Akkurat sånn vi liker å få det servert, Spidergawd!

(13.11.23) Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.


Bildespesial: Spidergawd

(22.01.22) Skal vi være enige om at dette seiglivede korona-marerittet snart er forbi, på overtid, også oppløpssiden, uten flere strafferunder - nå er det vel snart nok? Tålmodigheten er oppbrukt. Pengene og. Kultursektoren ligger nede med kjeven ute av ledd for n´te gang. Godt da at vi har Rockefeller og band som Spidergawd som holder hardrock-fanen høyere enn høyest.


Hva skjedde med “third time’s the charm”?

(11.01.22) Spidergawd har gitt ut album nr. 6. Så sånn var det.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.