Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

De shower og skravler - solide Spidergawd

Publikum var fornøyd, bandet var fornøyd, jeg var fornøyd


Spidergawd / Rockefeller / 16.02.24


Jeg har gledet meg til denne kvelden siden jeg fikk tilsendt «VII» i november. Supergruppa fra Trondheim er solide live, som vår anmelder skrev etter en konsert på Rockefeller for litt over to år siden.

Jeg er som kjent veldig glad i saksofon, og klassisk hard rock med sax – kan det bli bedre? Om det er bass eller kontrabass eller subkontrabass den godeste Rolf Martin Snustad spiller, er egentlig irrelevant. Saxen hever bandet til et fantastisk kult nivå.

Som forventet var Rockefeller nesten fullt av øldrikkende, dansende, svette rockere. For en gangs skyld var det få som skravlet, og jeg kunne fritt bevege meg rundt i lokalet for å sjekke lyden fremfor å rømme fra tullingers samtaler.

Og Spidergawd skuffer ikke. Dette var rett og slett moro. Ikke minst er de så solide at det er en fryd. De shower og skravler med publikum - de har det kult på scenen, og det smitter. De spilte lenge, og det er i grunnen bare å glede seg til neste gang de kommer til en scene nær deg.

For dette er rock av beste kvalitet. Kenneth Kapstad er en fremragende trommis som holder tempoet. Det er massivt med gitar fra Per Borten og Brynjar Takle Ohr, Hallvard Gaardløs på bass utfyller lydbildet og saxen, den er råkul.

Publikum var fornøyd. Bandet var fornøyd. Jeg var fornøyd, og vandret ut i oslonatta og tenkte at dette er som en konsert skal være.

Setliste: Sands of Time // Your Heritage // Afterburner // Oceanchild // Into Tomorrow // El corazón del sol // Sanctuary // Dinosaur // Anchor Song // Into the Deep Serene // At Rainbows End // Ritual Supernatural // Yours Truly // Is This Love..? // The Tower // All and Everything


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spidergawd - noen bedre?

(12.11.25) Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?


Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Akkurat sånn vi liker å få det servert, Spidergawd!

(13.11.23) Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.


Bildespesial: Spidergawd

(22.01.22) Skal vi være enige om at dette seiglivede korona-marerittet snart er forbi, på overtid, også oppløpssiden, uten flere strafferunder - nå er det vel snart nok? Tålmodigheten er oppbrukt. Pengene og. Kultursektoren ligger nede med kjeven ute av ledd for n´te gang. Godt da at vi har Rockefeller og band som Spidergawd som holder hardrock-fanen høyere enn høyest.


Hva skjedde med “third time’s the charm”?

(11.01.22) Spidergawd har gitt ut album nr. 6. Så sånn var det.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.