Årets COOLESTE konsert - i hvert fall i Molde?
Ja, jeg veit det er tidlig. Dag 1 av festivalen. Men veldig mye coolere enn Cecile McLorin Salvant blir det neppe.
Cecile McLorin Salvant / Kikkans Hall, Molde / 18.07.22
Det er en klisjé, dette å "eie salen". Men her er klisjeen på sin plass. Cecilie McLorin Salvant entrer scenen, og eier oss - altså salen - faktisk fra litt før Sullivan Fortner har funnet fram til sine pianotangenter.
Hun er bare så stilig. Og fullstendig sjef. Bandet hennes er så definivt til stede. Men det er aldri tvil om hvem som er dirigent. Mellom låtene snakker hun mest engelsk, men er like flink på fransk - i hvert fall ifølge mitt øre.
Det aller viktigste er dette: Cecile McLorin Salvant har en gudbenåda formidlingsevne. Evnen til å formidle er viktig for enhver musiker, men er ganske opplagt helt avgjørende for vokalister. Jeg mener; Miles Davis kunne faktisk formidle, på sitt vis, med ryggen til publikum. Bob Dylan kan stå der og kikke ned på sine tangenter - totalt uten formidlingsevne. Men han er nå Bob Dylan likevel, da.
Men Cecilie McLorin Salvant - for ei dame! Hun står som en påla - I er sjef - mens hun lytter til de innledende soloene til pianisten (som allerede er introdusert), fløytisten Alexa Tarantino og trommeslager Keita Ogawa. Gitaristen Marvin Sewell og bassisten Paul Sikivie er mer enn hjertelig til stede. Men diskret.
Skal jeg tippe de spilte 10-11 låter? Noe sånt. Latin, blues, (noe som nærma seg) frijazz, cabaret - ja, tro det eller ei: Denne gjengen kunne også Fire Flate!
Plass til politikk? Gjett om. If you're white/It's allright - If you're black/Get back. Enough said.
En uforglemmelig opplevelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Moldejazz 2022 - plusser og minuser
(23.07.22) Moldejazz 2022 er historie. Hvordan gikk det? Både bra og dårlig.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.