Elektrisk Masada: Alt nytt er nytt igjen

Velkommen til New New New Electric Masada! - annonserer Brian Marsella stolt i det festivalens siste residentkonsert bryter løs på Storyville.

John Zorn / Moldejazz / 21.07.22

Av Kjetil Valstadsve // 22.07.22

Det ble litt trangt på Storyville etter at den originale bookingen Simulacrum (Matt Hollenberg, gitar; Kenny Grohowski, trommer) først krympet med én Medeski, men så ekspanderte med Brian Marsella (elektrisk orgel), Julian Lage (gitar), Joey Baron (også trommer) og Trevor Dunn (bass). Formatet passet kvartetten New Masada Quartet glimrende sist tirsdag, og dette fungerer også nå.

Electric Masada er et allsidig prosjekt som fokuserer på det klassiske materialet fra den første Masada-boka, med et knippe utvalgte gjengangere som vi også får her. Det er et skiftende storband som forener de improvisasjons-orienterte Cobra-prosjektene med John Zorns komposisjoner innenfor jødiske tradisjoner. I likhet med Cobra egner det seg for redningsoperasjoner som denne, når et skiftende utvalg av musikere utsettes for diverse hindringer.

Som med Cobra bygger det hele på en “dirigent” eller bandleder, som skal koordinere det mer eller mindre på rappen og intuitivt - etter hvert som musikken får sitt eget liv. Til forskjell fra Cobra, hvor reglene definerer musikkens rammer og alle kan spille spillet, finnes det her en komposisjon og en plan for fremføringen. Men det meste bygger likevel på musikerne som er her - der og da.

Sjefen sjøl pleier å ta lederrollen, men siden han er syk tar Brian Marsella over jobben – mannen vi tidligere har omtalt som Zorns tredje hjernehalvdel. Og det fikk vi rett i! På fredagens pressekonferanse fra senga i NYC fortalte Zorn om sitt forhold til Marsella, som han har kjent siden han var barn. De hevder å ha en nærmest telepatisk forbindelse, Marsella underviser blant annet i Zorns musikk, og tilliten dem imellom går 1000% - prosent begge veier.

En annen sentral person er Trevor Dunn, også en årelang samarbeidspartner. Han koordinerer en rytmeseksjon med to veldig forskjellige trommeslagere: Ur-masadisten Joey Baron som kom fra jazzen og er blitt omskolert av Zorn i metall og grindcore over 40 år, mot ungfolen og metall-trommisen Grohowski som har gått nøyaktig motsatt vei. Den jobben gjør han med smil og eleganse, selv om trommisene ikke alltid er helt enige om når det siste slaget kommer.

Utenpå dette har vi Julian Lage og Matt Hollenberg på hver sin gitar. Sistnevnte får masse rom til å gi materialet en metall-bekledning som komplementerer Lages mer jazzete stil.

Det hele går så klart som et lokomotiv fra første strofe. Til slutt gyver de løs på "Idalah-abal", en sang som kan spilles i alle tenkelige intensitetsnivåer, hvorav sekstetten velger 11,1. Trampeklapp bringer dem ut igjen til en heftig versjon av "Tekufah", og med det er residensen fullført.

New Masada Quartet vant festivalen klart på tirsdag, men også denne konserten overbrakte det den skulle til publikum: Enorm glede, energi og livslyst, og ikke minst en musikalsk og emosjonell forløsning.

Det var motbakke hele veien, men festivalen og Zorn selv er lettet over at dette gikk så bra som det gikk. Fra sykesenga lover han å komme tilbake om han kan, for å gi kirkeorgelet en runde juling, og kanskje ta med noen nye prosjekter.

Men aller mest vil Zorn spille en saks-solo i Schwitters-hytta. Og da gjelder det å være rask på reload-knappen, for den hytta tar bare 20 personer. Vi gleder oss!

(NB: En første utgave av denne anmeldelsen oppga "Karaim" som ekstranummeret. Vi gremmes.)

Del på Facebook | Del på Bluesky