Paul McCartney brukte «rockdown» godt

19. desemberluka til Rønsen: 50 år etter første solo-album!

Av Arild Rønsen // 20.12.20

I likhet med «McCartney» (1970) og «McCartney II» (1980), er det snakk om et virkelig solo-album. Det er ganske annerledes enn sine forgjengere, men i substans likevel temmelig likt. Her fins ingen «Maby I’m Amazed», «Coming Up» eller «Waterfalls». Det er bare gjennomført bra.

Og det er veldig indie. Sånn sett ligner McCartney solo veldig på den McCartney som styrte skuta da The Beatles lagde «The Beatles» - vanligvis benevnt som The White Album. Nedstrippa. Han har penger til å hyre nøyaktig hvilken produsent ha måtte ønske seg, og selvfølgelig retten til å velge de musikerne han måtte peke på. Det er ingen som sier nei til Paul McCartney.

Prince gjorde det, men jeg veit ikke om så mange andre på dette nivået som fikser det – å gjøre absolutt alt sjøl. Spille alle instrumentene, legge all vokalen, gjøre produksjonen på egenhånd – og framfor alt: Komponere all musikken.

Han sier at han akter å bli minst 100 år. Om så skjer, vil vi kunne komme til å glede oss over både «McCartney IV» og «McCartney V» - utgivelsesår 2030 og 2040. Vi er privilegerte, vi som får leve samtidig med en av tidenes aller største musikere – som aldri har deltatt på en eneste undervisningstime i musikk!

Gi «McCartney III» litt tid. Du vil ikke finne store hits her, men du vil antageligvis sitte igjen med den samme feelinga som jeg gjør. Ja, du husker sikkert «I’ve Got a Feeling»? Paul McCartney har kort og godt levert et ultrakult album.

PAUL McCARTNEY
III
MPL/UMG/Universal