Bibelen for «kristenpop-folket»

20. desemberluka til Rønsen: Fjerde søndag i advent. Da må det nesten bli noe med religiøs klang.

Av Arild Rønsen // 20.12.20

---

Olav Solvang har vært «kristen-musikkjournalist» i hele sitt yrkesliv. Dels i ungdomsmagasinet Treff, dels som musikkmedarbeider i den kristne dagsavisa Vårt Land. Nå har han begått hva som må være selve Bibelen for folk som er interessert i musikk, og som har en gudstro i sitt DNA.

«Kristen-pop» kan være så mangt, og er i vide kretser et svært belasta uttrykk. «Hvorfor skal noen prakke Gud og Jesus på meg», liksom. Hvorfor kan ikke musikk bare være musikk?

Svaret på det spørsmålet kan være så ymse. Jeg har aldri hatt noe forhold til kristendommen, men jeg skjønner at musikere som har et intenst forhold til sin tro ønsker å gi uttrykk for den – også i sin musikk. Og jeg ser ikke noe galt i det.

Solvang tar for seg «alt»; alt som kan presses inn under en slags kristen paraply – og du finner kristne utøvere innen alle sjangre i populærmusikken. Pop og rock og viser og gospel og jazz og … Til og med gladjazz og hip hop og metall og EDM – Jesus Loves Electro!

Mange av de mest kjente musikerne som i større og mindre grad har stått fra som troende, har bakgrunn i Ten Sing. Vi snakker om en stor bevegelse, som i ungdommen hadde kunstnere som Bjørn Eidsvåg og Morten Harket i sine rekker. Det er vanskelig å forestille seg at SKRUK eller Oslo Gospel Choir kunne eksistert uten Ten Sing-bevegelsen.

Mitt inntrykk er at Solvang tidvis strekker begrepet «kristen musikk» vel langt. Sånt skjer, når man så inderlig ønsker at menigheten skal være så stor som mulig – og det skjemmer på ingen måte boka. Men visste du at billedkunstneren og teatersjefen Arne Nøst tegna coverne for kristenrockerne fra Molde, Kainos? Og at Jo Nesbø skreiv mange av tekstene? At Tom Roger Aadland og Grethe Svensen starta sine karrierer i Akutt?

Det starter med Åge «jeg vil ha stille kollekt!» Samuelsen, og slutter naturlig nok med Frelsesarmeen. Kristen hip hop vil ganske sikkert forsvinne, likeså metal-avdelinga. Men korbevegelsen vil aldri forsvinne, ei heller Frelsesarmeens mange fantastiske brassband. Og enn så lenge, som en garantist i bunnen av det hele – Kirkelig Kulturverksted.

Forfatteren skriver at 75 prosent av hans albumsamling på 27.000 enheter er «sekulær» musikk. Om jeg ikke teller feil, betyr dette at mannen har bort i mot 7000 «kristne» plater. Solid bakgrunn for egne meninger, vil jeg tro.

OLAV SOLVANG
Rytmer rett i hjertet – en beretning om den kristne populærmusikken i Norge
Falck forlag

---

Del på Facebook | Del på Bluesky