Samling rundt leirbålet: Jeff Tweedy

Kan Jeff Tweedy levere noe skuffende? Svaret er et at det antageligvis er helt umulig. Veldig country denne gang.


Wilco ligger i corona-dvale, men Tweedy er hypp på å spille. «Love is the King» er et hjemmesnekra album der han i hovedsak får musikalsk støtte av sine sønner Spencer og Sammy.

Lo-Fi er bare fornavnet – og det er jo ikke noe nytt for mannen som vel må sies å ha hovedansvaret for innførselen av begrepet alt-country. Han spilte bass for smått legendariske Uncle Tupelo, der Jay Farrar var den toneangivende låtskriveren.

Midt på 90-tallet var det bråstopp i samarbeidet. Jeff Tweedy starta Wilco, mens Jay Farrar samla sammen Son Volt. Kanskje var dette nok et eksempel på at to store personligheter i lengden ikke holder ut å være i samme band. Lennon/McCartney og Jagger/Richards representerer nok mer unntaket enn regelen.

Må du være fan av Jeff Tweedy på forhånd for å like dette albumet? Nei – men det hjelper. For du må ha sans for dette gjennomførte lo-fi-lydbildet – og samtidig like enkle sanger som overhodet ikke har hit-potensial. Dette er sanger rundt leirbålet.

Om de hadde disponert et lite trommesett i Det Ville Vesten for to hundre år siden, ville cowboy-orkesteret hatt et sound a la Jeff Tweedy anno 2020. Og da er det vel bare å tenne fredspipa? Vi trenger litt fred og ro nå, de aller fleste av oss.

JEFF TWEEDY
Love is the King
Words Amparasand Music/BMG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.