Samling rundt leirbålet: Jeff Tweedy

Kan Jeff Tweedy levere noe skuffende? Svaret er et at det antageligvis er helt umulig. Veldig country denne gang.


Wilco ligger i corona-dvale, men Tweedy er hypp på å spille. «Love is the King» er et hjemmesnekra album der han i hovedsak får musikalsk støtte av sine sønner Spencer og Sammy.

Lo-Fi er bare fornavnet – og det er jo ikke noe nytt for mannen som vel må sies å ha hovedansvaret for innførselen av begrepet alt-country. Han spilte bass for smått legendariske Uncle Tupelo, der Jay Farrar var den toneangivende låtskriveren.

Midt på 90-tallet var det bråstopp i samarbeidet. Jeff Tweedy starta Wilco, mens Jay Farrar samla sammen Son Volt. Kanskje var dette nok et eksempel på at to store personligheter i lengden ikke holder ut å være i samme band. Lennon/McCartney og Jagger/Richards representerer nok mer unntaket enn regelen.

Må du være fan av Jeff Tweedy på forhånd for å like dette albumet? Nei – men det hjelper. For du må ha sans for dette gjennomførte lo-fi-lydbildet – og samtidig like enkle sanger som overhodet ikke har hit-potensial. Dette er sanger rundt leirbålet.

Om de hadde disponert et lite trommesett i Det Ville Vesten for to hundre år siden, ville cowboy-orkesteret hatt et sound a la Jeff Tweedy anno 2020. Og da er det vel bare å tenne fredspipa? Vi trenger litt fred og ro nå, de aller fleste av oss.

JEFF TWEEDY
Love is the King
Words Amparasand Music/BMG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.