Utsøkt visepop fra Vestlandet

Du har ikke hørt om Ole Jørn Myklebust? Da er det på tide.


Myklebust er mest kjent om trompetist, i samspill med artister som Unni Wilhelmsen, Jonas Fjeld, Geir Lysne og Mari Boine. Nå er han ute på egenhånd, som bandleder.

Vi skal til sjangeren visepop. Kjedelig? Det behøver ikke være det. Bjørn Eidsvåg og Jan Eggum – det er i det landskapet Ole Jørn Myklebust befinner seg. Kanskje aller nærmest Henning Sommero?

Han synger «om å finne kjærleik i ei blome», så vakkert at en som er oppvokst mellom Rudolf Nilsens asfalt og gatelys i hovedstaden får trang til å oppsøke naturen langt der vest.

Musikken er nydelig tilrettelagt for et moderne, akustisk orientert popband – og selvfølgelig henter Myklebust innimellom fram trompeten. Det fineste øyeblikket finner du i «Eg og du».

Jeg syns jeg ser Romsdalsalpene, og kjenner at jeg lengter etter Moldejazz. Ole Jørn Myklebust kunne passa inn der, i årets nedskalerte, helnorske festival.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Østenfor Sol: Troillspel

(26.09.01) For rundt tre år siden fikk jeg en av mine største hyggelige overraskelser når det gjelder møtet mellom urnorsk lyrikk og moderne jazzmusikk. Bandet Østenfor Sol kom snikende inn døra og bergtok meg umiddelbart. De har benytta samme metode nå, og nok en gang er beigeistringa voldsom.


OJ Trio: Breaks Even

(15.03.01) Allsidigheten og kvaliteten på det som skjer blant den oppvoksende slekt av norske jazzmusikanter er intet mindre enn formidabel. Nå har vi til og med fått en trompeter og vokalist, Ole Jørn Myklebust, som følger i fotspora til salige Chet Baker. Vi får håpe det blir med de musikalske fotspora.


ØSTENFOR SOL: Syng, Dovre

(23.12.98) Aldri hørt om gruppa Østenfor Sol før? Ikke om om poeten Vegard
Vigerust heller? Sikkert ikke. Akkurat derfor er det ekstra hyggelig å melde at samarbeidet basert på Vigerusts tekster og musikk hovedsakelig skrevet av bandets trompeter, flügelhornist og hardingfelespiller, Ole Jørn Myklebust, er en på alle måter positiv overraskelse.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.