ØSTENFOR SOL: Syng, Dovre

Aldri hørt om gruppa Østenfor Sol før? Ikke om om poeten Vegard
Vigerust heller? Sikkert ikke. Akkurat derfor er det ekstra hyggelig å melde at samarbeidet basert på Vigerusts tekster og musikk hovedsakelig skrevet av bandets trompeter, flügelhornist og hardingfelespiller, Ole Jørn Myklebust, er en på alle måter positiv overraskelse.


Vegard Vigerust er en dikter fra Dovre som på en humoristisk og jordnær måte skriver om "alt" rundt seg - det være seg naturen, kjærligheten og det store livet. Han debuterte allerede i 1954 og har en stor produksjon bak seg. I tillegg til CD-en med Østenfor Sol får vi som en bonus også med oss en mini-CD der Vigerust leser 11 av sine egne dikt.

Myklebust og resten av bandet har kledd tekstene til Vigerust i et moderne og hipt tonespråk som hele tida lar tekstene få luft. Bjørn Sigurd Glorvigen synger de på en fortreffelig måte på den vakre Dovre-dialekta som Vigerust benytter. Bandet består av unge, ukjente og svært talentfulle musikere og hele produksjonen har blitt en sjelden åpenbaring for en blasert kritiker. Som om ikke dette er nok, er omslaget noe av det peneste og mest forseggjorte jeg har sett her til lands gjennom tidende.

For mer info, sjekk ut hjemmesidene deres


Del på Facebook | Del på Bluesky

Utsøkt visepop fra Vestlandet

(08.05.20) Du har ikke hørt om Ole Jørn Myklebust? Da er det på tide.


Østenfor Sol: Troillspel

(26.09.01) For rundt tre år siden fikk jeg en av mine største hyggelige overraskelser når det gjelder møtet mellom urnorsk lyrikk og moderne jazzmusikk. Bandet Østenfor Sol kom snikende inn døra og bergtok meg umiddelbart. De har benytta samme metode nå, og nok en gang er beigeistringa voldsom.


OJ Trio: Breaks Even

(15.03.01) Allsidigheten og kvaliteten på det som skjer blant den oppvoksende slekt av norske jazzmusikanter er intet mindre enn formidabel. Nå har vi til og med fått en trompeter og vokalist, Ole Jørn Myklebust, som følger i fotspora til salige Chet Baker. Vi får håpe det blir med de musikalske fotspora.


Ra: Live@Blaa

(22.11.00) En måned etter at Ra hadde blitt kåra til årets unge jazzmusikere i kongeriket år 2000, inntok de Blå for å gjøre sin første cd-innspilling. Hvorfor juryen kåra bandet til denne utmerkelsen skjønner vi godt etter dette heftige møtet som faktisk får regnet til å stoppe en stakket stund i Oslo-området.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.