Ida Jenshus: Brakkesyke 2020

Ida Jenshus tok kontroll over konteksten og ga oss en nydelig konsert fra «mamma si stue» på Inderøy.


Ida Jenshus / Brakkesyke / 20.03.2020


«Hei, godt å sjå dokk via nettet» sa Ida Jensus og plugget i gitaren. Sekunder senere var hun i gang med «Over Before it Started» fra fjorårets album From This Day On. Vokalen låter oppsiktsvekkende bra, men det mest imponerende er lyden hun får ut av telecasteren sin. Gitaren låter helt nydelig i trønderens hender.

Allerede var det over 1300 seere, så Jenshus tok av seg hatten og fortsatte med «Love You A Little Less» fra «mamma si stue» på Inderøy. Det ser koselig ut å være i hennes sted, i et rom med bl.a. gullplata og gitarene hennes hengende på veggen og en vellydende Vox-forsterker på gulvet.

Hun benytter anledningen mellom de neste låtene til å prate om situasjonen, og takke alle som ser på, alle som har hjulpet til, og til å takke Brakkesyke 2020. I tillegg holdt hun et fotografi av sitt første band, Candy, opp til skjermen. Dét kan du ikke gjøre når publikum er på flere meters avstand!

Etter et gitarbytte kommer «In Your Arms», som kanskje står igjen som kveldens høydepunkt, i hvert fall for meg. Det er i utgangspunktet en veldig god låt, og den blir framført på fantastisk vis fra «mamma si stue» på Inderøy, før vi får hilse på stjerna i huset, katten Raina.

«Marie (What Happened to the Music?)» var neste låt ut, for anledningen levert med kassegitar. Den kler konteksten godt, og Jenshus ser ut til å trives veldig godt i stolen foran webkameraet.

Etter en stund begynner Jenshus plutselig å spille elpiano, og siden vi ikke kan se tangentene kommer det som en overraskelse, og den kommer i form av flotte «Without You».

Alle dem som jobber i helsevesenet, i butikker, og som får hjulene til å gå rundt blir takket med «Hero», og stemningen er god både i min og «mamma si» stue. Den lille timen flyr virkelig av sted, og når hun avslutter med fantastiske «Someone To Love» for drøyt 2000 seere har hun vist at hun virkelig behersker konteksten, og klart å gjøre konserten til langt mer intim enn den ville vært i et stort konsertlokale. Det å se ansiktsuttrykkene og mimikken til artisten så godt gjør det rett og slett til en intim og fin opplevelse.

Enn så lenge er det topp å være brakkesyk, men savnet etter å oppleve livemusikk med andre folk i rommet har begynt å melde seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gjør deg sjøl en tjeneste – ikke gå glipp av Ida Jenshus

(28.02.24) Hun har sin helt egen sjanger, og befinner seg på sett og vis i en klasse for seg.


"PULS tett på Ida Jenshus" er AVLYST

(26.10.21) I går fikk vi melding om at Ida Jenshus dessverre har blitt sjuk. Dermed må hun avlyse "PULS går tett på Ida Jenshus" - et arrangement som var planlagt på Herr Nilsen 2. november. Vi kan ikke annet enn beklage, og ønsker Ida god bedring.


Dronninga av steinkjersk americana

(20.07.21) Jeg skulle lagt til: Dronninga av MIDTEMPO steinkjersk americana.


Se opp: Ida Jenshus og Eberson!

(24.06.21) De er på gang med hvert sitt album. Men i forkant synes det på sin plass å hedre dem, i anledning to oppsiktsvekkende gode singler.


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Ida Jenshus: Someone to Love

(09.10.12) En kilo smeltende konfekt fra Kong Haakon, der alle bitene er fylt med det beste av det beste.


The South: The South

(16.03.12) En sørgelig oversett gjeng fra Trondheim. Eller Sør-Trondheim, burde jeg kanskje si.


Eagles på cruisekontroll

(15.06.11) Etter at Ida Jenshus hadde varmet opp publikum i Frognerbadet, fikk vi oppleve ørnene på nært hold.


The Special One - from Steinkjer

(14.11.10) En begivenhet: Ida Jenshus, for drøyt 100 betalende på Herr Nilsen i Oslo. Ganske snart bør hun være klar for Sentrum Scene.


Div. artister: Lyden Av Lørdag

(20.12.07) Ikke alt Tore Strømøy tar i blir til gull. Ganske lite, egentlig. Men han har nå i alle fall klart å kapre et formidablt antall tv-seere til sine lørdagskveld-sendinger på NRK. Hans siste prosjekt, "Lyden Av Lørdag", klarte dog ikke å matche tidligere bravader hva seertall angår. Uansett, her er plata, og en del av musikken som blir presentert er i grunnen ikke så verst.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.